Beridarebanan

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Beridarebanan
Beliggenhet

Beridarebanan er et kvartal i Stockholm som ligger mellom Hötorget, Slöjdgatan, Mäster Samuelsgatan og Sveavägen, og er i dag bebygget av Hötorgscity (med unntak av Hötorgsskrapan som ligger i kvartalet Stigbygeln) som ble innviet i 1959. Navnet Beridarebanan kommer av bygningen ved samme navn som sto her på 1600-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

I middelalderen lå landsbyen Väsby sannsynligvis i nærheten av det nåværende kvartalet Beridarebanan der Sveavägen møter Kungsgatan. I denne landsbyen bygde Gustav Vasas regjering et kongelig fjøs for kuer, og Gustav Vasa lot senere sin sønn Johan III, bruke det til å huse en løve som han hadde fått fra England. Gustav II Adolf likte sporten Dysting og bygget på 1620-tallet Beridarebanan for disse ridderleker. Det er fra denne sporten som foregikk her at navnet er avledet.[1] Norrmalms første reguleringsplan ble utarbeidet av stadsingenjören Anders Torstensson året 1637 Der kalles det Ridarebanan.

I 1644 ble deler av kvartalet og torget jevnet med jorden. Torget, senere Hötorget ble stensatt i 1670. Den nordlige delen var Bondtorget hvor det ble omsatt kjøtt og melk, mens i den sørlige delen ble det solgt grønnsaker og brød. I 1881 åpnet PUB sin første butikk på torget, og etter hvert åpnet de filialer på alle sider av torget.[1]

1690-tallet ble det på stedet etablert virksomhet, et støperi for produksjon av statuer som skulle pryde det nye Stockholms slott.[2] Fra 1786 lå i en av bygningene billedhuggeren Sergel's studio. I 1859 flyttet han til Nye Elementarskolan i nybygde lokaler tegnet av Johan Fredrik Åbom. Kvaralet Beridarebanan omfattet i løpet av første halvdel av 1900-tallet av den nye barneskolen, Sergelhuset og Det nasjonale kunstakademi.p På begynnelsen av 1950-tallet, ble de tidligere bygninger revet for bygging av den nye Hötorgscity som en del av Norrmalmsreguleringen og for utvidelse av Stockholms T-bane. Kvartalsnavnet Beridarebanan ble senere brukt til nyoppførte bygg som ble bygget i kjølvannet av et stort antall blokker rundt i byen. For å få rett til å bruke gatenavnet i forbindelse med den totale utbyggingen av kvartalet brukte byen juridisk ekspertise for å fastslå om en kunne gi disse gaten, kvartalet og det store antall av blokker samme navn. Etter forespørsler fra publikum fikk gatene tilbake sine opprinnelige navn i 1985. Noen justeringer måtte gjøres med de nye gatestrekninger og kvartalsstrukturen.[3] Kvartalet Beridarebanan kom dermed til å bli utvidet mot nordøst til Sergelgatan, til også å omfatte Torvhallen og fire av de fem høybyggene i deler av de andre kvartalet, Uppvaktaren og Putten.[4] Bygningerne i den sørlige delen mot Slöjd- och Mäster Samuelsgatora ble det først gjort lite med å få kontrast mot de høye bygninger, men det har på 2000-tallet blitt bygget fler-etasjes bygninger med leiligheter.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 Vasakronan.se - Beridarebanan 11 - Eiendom historie Arkivert 21. februar 2009 hos Wayback Machine. (side 22)
  2. Hellboms weblogg
  3. Harlén, Hans (1998).
  4. Opplyst av Stockholmskartorna fra 1899 og 2006, henholdsvis på Forlag Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.


Autoritetsdata