Batteri (artilleri)
Batteri (fra fransk batterie, grunnbetydning «slagsmål, kamp», fra latin batuere, «slå»)[1]er en betegnelse for en militær enhet innen artilleri, på nivå med kompani i de fleste våpenarter og eskadron i kavaleriet. Flere batterier danner et regiment eller en bataljon. Et batteri kan henvise til bombekastersystemer, rakettartilleri, flerrørs rakettkastere, overflate-til-overflate-missiler, ballistiske missiler og kryssermissiler, gruppert for å legge til rette for bedre samband, og kommando og kontroll på slagmarken, samt for å gi spredning for de enkelte kanonmannskapene og deres systemer. Begrepet brukes også i en maritim kontekst for å beskrive grupper av kanoner på krigsskip.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Betegnelsen «batteri» er dokumentert fra slutten av 1300-tallet som betegnet «krigslignende ammunisjon», spesielt ballistiske systemer.[2] Betegnelsen kommer fra anglo-franske artillerie, gammelfransk artillerie, fra artillier, «å forsyne med krigsmaskiner», som antagelig er avledet fra middelalderlatinske articulum, «kunst, ferdighet», som igjen var avledet fra latinske ars, «kunst».[2]
Historisk sett refererte begrepet «batteri» til en klynge kanoner i aksjon som en gruppe, enten i en midlertidig feltposisjon under et slag eller under beleiringen av en festning eller en by. Det henviste til et hvert system for avfyring av missiler (katapulter, slynger, buer og lignende.), men den moderne begrensningen til «tungt skyts, store kanoner» etablerte seg fra 1500-tallet.[2]
Teknisk sett «alle skytevåpen avfyrt fra vogner», i motsetning til håndvåpen, avfyrt for hånd. Som en gren av hæren, er begrepet dokumentert fra 1786. Slike batterier kunne være en blanding av kanoner, haubitser eller bombekastere. En beleiring kunne involvere mange batterier på forskjellige steder rundt det beleirede stedet. Begrepet ble også brukt om en gruppe kanoner i en fast festning, for kyst- eller grenseforsvar. I løpet av 1700-tallet begynte «batteri» å bli brukt som en organisatorisk betegnelse for en permanent artillerienhet i fred og krig,[3] selv om hesteartilleri noen ganger brukte «tropp» og artillerikompani med fast posisjon. De var vanligvis organisert med mellom 6 og 12 ammunisjonsstykker, som ofte omfattet kanoner og haubitser. Ved slutten av 1800-tallet hadde «batteri» blitt standard og erstattet for det meste kompani eller tropp.[4]
På 1900-tallet ble begrepet vanligvis brukt om en underenhet på kompaninivå i en artillerigren,[5] herunder luftforsvar, panservern og posisjonsforsvar (kyst- og grenseforsvar). Skytebatterier fra det 1900-tallet har vært utstyrt med bombekastere, kanoner, haubitser, raketter og missiler.
Varianter
[rediger | rediger kilde]- Lett feltartilleribatteri, bestykket med 105 mm haubitser eller tilsvarende.
- Middelstungt feltartilleribatteri, bestykket med 155 mm haubitser eller tilsvarende.
- Tungt artilleribatteri, bestykket med kanoner på 203 mm eller større kaliber.
- Luftvern-, MLRS-, HIMARS- eller lignende missilbatteri.
- Lokaliseringsbatteri, utstyrt med radar og andre ISTAR-kapasiteter.
- Stabsbatteri, som ikke selv er utstyrt med artillerivåpen, men som utgjør kommando-og-kontroll-organisasjonen over en gruppe kanonbatterier (for eksempel et regiments- eller bataljonshovedkvarterbatteri).
Batterier består vanligvis av 100–200 artillerister og er inndelt i tropper, som igjen er inndelt i lag.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «batteri», NAOB
- ↑ 2,0 2,1 2,2 «artillery(n.)», Online Etymology Dictionary
- ↑ «The Firing Battery: Ballistics, Effects of Projectiles, Dispersion», United States. War Department, Ground Zero Books, LTF
- ↑ «company military unit», Britannica
- ↑ «Glossary», British Artillery In World War 2
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bethell, Henry Arthur (1911): Modern Artillery in the Field: A Description of the Artillery of the Field Army, and the Principles and Methods of Its Employment. London: Macmillan.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Fransk artilleri fra Napoleonskrigene (engelsk tekst)