Antonio Cesti

Antonio Cesti

Pietro Antonio Cesti (1623–1669) var en italiensk fransiskaner, tenorsanger, hoffkapellmester og komponist, hovedsakelig av operaer.

Liv og virke

Som fjortenåring gikk Pietro Cesti inn i fransiskanerordenen og tok ordensnavnet Antonio. Å tre inn i en munkeorden var for mange den eneste måten å få musikkutdanning på, og Cesti fikk utdanning hos kapellmesteren ved Sant'Apollinare-basilikaen i Roma, Giacomo Carissimi.

Seinere ble Cesti ansatt i ulike kirkemusikalske stillinger i Italia. Tjue år gammel ble han organist ved katedralen i Volterra, i 1647 ble han sanger ved det nyrestaurerte teateret i Siena og i 1650 skapte han seg, tross avlagt ordensløfte, et navn innen Firenzes teaterverdenen. Minorittene gav ham en advarsel for å synge i Francesco Cavallis opera Giasone i Lucca, men han følte seg likevel sterk nok til å iscenesette sine første to operaer i Venezia (1651 og 1652).

I årene 1652 til 1657 var han ansatt som kapellmester og musikkdirektør ved erkehertug Ferdinand Karls privatkapell i Innsbruck. Der produserte han tre svært suksessfylte oppføringer i samarbeid med librettisten Giovan Filippo Apolloni, også han fra Arezzo: Argia ble oppført til ære for den abdiserte dronning Christina av Sverige som under et stopp i Innsbruck på vei til Roma nettopp hadde konvertert til katolisismen. I 1656 fulgte Orontea i anledning karnevalet, og året etter La Dori.

På fransiskanerordenes befaling måtte Cesti i 1659 begi seg til Roma for å bli løst fra ordensløftet. Mens han var i byen sang og komponerte han i Det sixtinske kapell.

I årene 1665 til 1667 virket Cesti som kapellmester ved keiser Leopold I av Det tysk-romerske rikes hoff i Wien. I anledning keiserens bryllupsfest komponerte Cesti sin kanskje mest kjente opera, Il Pomo d’oro («Det gyldne eplet»). Til slutt vendte han tilbake til Italia hvor han arbeidet for erkehertugen i Firenze. I Siena ledet han operaoppføringer, også i Venezia aksepterte han oppdrag. Cesti var ved siden av Francesco Cavalli sin tids mest betydelige operakomponist.

Fornavnet Marc' Antonio, som en hyppig kan se i litteraturen, er feil.

Verk i utvalg

Scenografi fra operaen Il pomo d'oro («Det gyldne eple»)

Ved siden av operaer komponerte Cesti en rekke verdslige kantater og enkelte kirkemusikalske vokalverk.

• Alessandro vincitor di se stesso (Venezia, 1651)
• Cesare Amante (Venezia 1652)
• La Cleopatra (1654, quasi)
• L’Argia (Innsbruck 1655)
• L’Orontea (Innsbruck 1656, libretto: Hiacinto Andrea Cicognini, bearbeidet av Filippo Apolloni)
• Il Pomo d’Oro (Wien 1656)
• La Dori (Innsbruck 1657, libretto: Apolloni)
• Venere Cacciatrice (Innsbruck 1659, libretto: Sbarra)
• La Magnanimità d’Alessandro (Innsbruck 1662, libretto: Sbarra)
• La Semiramide (Innsbruck 1665, libretto: Moniglia)
• Il Tito (libretto: Nicolò Beregan; Venezia 1666)

Litteratur

• Lorenzo Bianconi: «CESTI, Pietro (in religione Antonio)». I Alberto M. Ghisalberti (red.): Dizionario Biografico degli Italiani (DBI). Bind 24 (Cerreto–Chini),
• Antonio Cesti: Il Pomo d’Oro. (Music for acts III and V from Modena, Biblioteca Estense, Ms. Mus.E.120) (= Recent Researches in the Music of the Baroque Era 42). Edited by Carl B. Schmidt. A-R Editions, Madison WI 1982, ISBN 0-89579-168-4.

Eksterne lenker

• (de) Verk av og om Antonio Cesti i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• Sceneverk
• (en) Fritt tilgjengelige noter av Antonio Cesti i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
• (en) Fritt tilgjengelige noter av Cesti i International Music Score Library Project

Autoritetsdata