Tredje boligsektor

En tredje sektor omfatter frivillige organisasjoner og andre private virksomheter som ikke drives for fortjeneste. En tredje boligsektor er derfor ikke-kommersielle boligaktører, som leier ut boliger med tidsubestemte kontrakter og kostnadsbasert leie .

Hva som er en ikke-kommersiell boligaktør defineres både av selskapsform og av vedtekter. Både selskapsformene stiftelse og samvirke kan være egnet. I Sverige finnes kooperativ hyresrätt, hvor leieboerne er medeier i et leieboersamvirke, og leier av seg selv. Kommunal- og distriktsdepartementet har bedt Leieboerforeningen utrede denne modellen for Norge. Rapporten og veilederen for etablering av Leieboersamvirker lanseres høsten 2024.

Tredje boligsektor i Europa

Flere europeiske land har en tredje boligsektor som både er lovregulert og subsidiert. I mange byer handler det om å skaffe bolig til nøkkelarbeidere i byen, men i Wien er boligutgiftene en del av lønnsoppgjøret for å sikre bedrifters konkurransedyktighet. Lave boutgifter gjør det også mulig for folk både å starte bedrifter, enten det handler om et oppstartsselskap innen teknologi eller å forsøke å lykkes som kunstner eller musiker, men også bidra i frivilligheten.

En allmenbolig er i Danmark en leiebolig som er administrert av en av allmenn boligorganisasjon. Allmenne boligorganisasjoner tilbyr boliger av varierte størrelser som tildeles i henhold til ventelister. De tilbyr kostnadsbasert leie, tidsubestemt kontrakt med en leierett som kan arves og godt beboerdemokrati. Det er likevel et beboerinnskudd på rundt kr 70.000. Almenboligloven regulerer en rekke forhold for å sikre lav husleie, blant annet hvor store byggekostnader et almens boligselskap kan ha. Kommuner har også rett til å kreve 25% allmenboliger i regulering av nye områder. Det er et fokus på å skape sosial blanding med ulike boligstørrelser i samme område, men også et stort utvalg ulike boligtyper (leiligheter, rekkehus) som man kan bytte mellom. I 2019 kostet en 1 roms almenbolig på 35 kvm i København bare 3300 kr/mnd.

I Wien er det strenge prisreguleringer både på tomt og byggekostnader, med gunstige tomtepriser når det bygges på kommunal grunn. Ikke-kommersielle boligselskaper kan både kjøpe og feste tomter. Det er krav om andel subsidierte boliger i reguleringsplaner, men også i private reguleringsplaner. De ikke-kommersielle boligselskapene mottar kommunale lån med lav rente og lang nedbetalingstid. Også i Wien er leien kostnadsbasert, derav prisreguleringen på tomt og byggekostnader. En ny 4 roms har et egenfinansieringsbidrag på 500.000, men en husleie på bare kr 8000kr i måneden. I likhet med i Danmark sine allmenne boliger tilbys tidsubestemte kontrakter som kan arves.

I Zürich finnes det 250 boligbyggelag i byen - kun 10 av dem disponerer flere enn 1000 leiligheter som alle er underlagt forskrift som forhindrer dem å ta husleie som overstiger kostnadene. Typisk er andelskapital på 75.000 kr, mens husleien for en leilighet på 35 kvm i et bofellesskap koster kr 7000 i måneden, mens en 4 roms leilighet på 100 kvm koster kr 17.000 i måneden. Kommunen tilbyr tomtefeste av kommunal grunn til langt under markedsleie, men krever til gjengjeld høye miljøambisjoner i boligprosjektene og 20-30 prosent reservert til boligsosiale formål. Boligbyggelagene får rentefrie langtidsslån fra kommunen.

London living rent definerer rimelig husleie til ⅓ av den gjennomsnittlige bruttolønnen i området. En 2 roms leilighet koster gjennomsnittlig £1000 pr md. For å sikre folks tilgang til familieleiligheter kan husleien for en 3 roms leilighet bare være 10% mer enn for en 2 roms.

En tredje boligsektor i Norge

I Norge har Boligstiftelsen i Trondheim prøvd ut nye modeller for en tredje boligsektor, med vekt på økt beboerdemokrati og langsiktig leie, i to pilotprosjekter som til sammen utgjør 150 boliger .

Svartamon boligstiftelse forvalter rundt 130 boenheter i 35 bygninger på Svartlamon i Trondheim. De fleste bygningene er eid av Trondheim kommune, men boligstiftelsen har selv fått oppført en femetasjers bygård i massivtre i 2005 og 5 rekkehus, bygget av leieboerne selv og ferdigstilt i 2017 til en oppsiktsvekkende lav byggekost på 3 mill sammenlagt. Boligene eies og administreres uten kommersielt profittmotiv. Dette gjør det mulig for Svartlamon å tilby stabile og rimelige leieforhold. Trondheim kommune støtter stiftelsen ved å stille garantier og tilrettelegge reguleringsplaner som fremmer økonomisk bærekraft, samtidig som de har en tildelingsrett på 20 % av boligene for sosialt vanskeligstilte .

Også Thorn Dønhaug boligstiftelse i Oslo tilbyr kostnadsbasert leie til ungdom i Søndre Nordstrand

Boligkjøpsmodeller og prisreggulerte borettslag

Boligkjøpsmodeller som gjør det mulig for folk å kjøpe bolig med mindre egenkapital, som deleie og leie-til eie kan ikke regnes som en del av en tredje boligsektor, ettersom de ikke lenger er rimelige boliger, når boligen senere selges på det åpne markedet.^{[trenger referanse]} Det finnes imidlertid borettslag med kontrollerte priser og kontrollert omsetning, hvor økning i pris skal følge konsumprisindeks og ikke markedsprisen.