Suldalslågen
| Suldalslågen | |||
|---|---|---|---|
 Suldalslågen ved Herabakka | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Rogaland | ||
| Kommune | Suldal | ||
| Lengde hovedløp | 22,3 km[1] | ||
| Lengde totalt | 109,5 km[2] | ||
| Nedbørfelt | 1 462,7 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 107,88 m³/s[2] | ||
| Start | Suldalsvatnet | ||
| – Høyde | 69-67 moh. | ||
| – Koord. | 59°59′30″N 6°51′13″Ø ⧼validator-fatal-error⧽ | ||
| Fjerneste kilde | Tjern nord for Slokavarden, Odda | ||
| – Høyde | 1 443 moh. | ||
| – Koord. | 59°29′27″N 6°31′04″Ø ⧼validator-fatal-error⧽ | ||
| – Vannstreng | Bekker uten navn–Grønhellervatnet–Grøno–Valldalsvatnet–Storelva–Røldalsvatnet–Brattlandsdalåa–Suldalsvatnet–Suldalslågen | ||
| Munning | Sandsfjorden ved Sand | ||
| – Koord. | 59°29′12″N 6°15′04″Ø ⧼validator-fatal-error⧽ | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Tuftaelva, Håraelva, Ekkjeåna, Lammabekken, Slettedalselva, Hamrabøåna, Tveiteåna, Vekaåna, Steinsåna | ||
| – Venstre | Middalselva, Kvesso, Risbuelva, Kaldevasselva, bekker fra Fjetlandsnuten, Grytøyrelva, Øynaelva, Stølsåa, elv fra Tongavatnet, Roaldkvamsåna, Gaukstølåna, Eivindsåa, bekk fra Dørlevatnet, Steinsvikebekken, Kvilldalsåa, Helganesåna, Stropaåna, Tjøsteimsåna, Mosåna, Fossåna, Heimsåna | ||
Suldalslågen er en elv som renner gjennom Suldal i Rogaland. Elva utgjør den nederste delen av Suldalsvassdraget. Den har sitt opphav ved Suldalsvatnet (69 moh) og munner ut i Sandsfjorden ved tettstedet Sand. Gjuvefoss og Sandsfossen er fosser i Suldalslågen. Suldalslågen er en meget god lakseelv – særlig ved utløpet nedenfor Sandsfossen – og her er det fisket laks helt opp til 34 kilo. Ved Sandsfossen er det et laksestudio der man kan studere laksens ferd opp gjennom en laksetrapp.
Suldalsvassdraget
Suldalsvassdraget er et av de lengste vassdragene på vestlandet og det lengste i Rogaland.
Større innsjøer i vassdraget er
Kraftproduksjon
Suldalslågen er blitt regulert to ganger. Ved Røldal-Suldal-utbyggingen på 1960-tallet ble hele vassdraget ovenfor Suldalsvatnet regulert, mens det ikke var reguleringer i selve lågen. Reguleringen førte imidlertid til større vintervassføring og mindre sommervassføring. Ved utbyggingen av Ulla-Førre på 1980-tallet ble vassdragene Ulla og Førre overført til suldalsiden. Etter at kraftverkene Saurdal og Kvilldal har utnytta fallhøyden flyter også disse vannmassene ut i Suldalsvatnet. For å kompensere for de ekstra vannmassene fra Ulla og Førre reguleres Suldalsvatnet til Hylen kraftverk innerst i Hylsfjorden. Her utnyttes fallet fra Suldalsvatnet ned til havets nivå.
 |
Referanser
- ↑ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
- ↑ 2,0 2,1 2,2 «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
Litteratur
- Tor Sylte, Laksen og lågen, Stavanger 1981, ISBN 8270960950