Ekte sypress
| Ekte sypress | |||
|---|---|---|---|
 Høyreist sypress, Cupressus sempervirens var. festigiata, fotografert i Israel.
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| ekte sypress, middelhavssypress | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | nakenfrøede planter | ||
| Orden | bartrær | ||
| Familie | sypressfamilien | ||
| Slekt | sypresslekten | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | maquis, skog | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Ekte sypress eller middelhavssypress (Cupressus sempervirens) er et høyt, slankt bartre av sypresslekten i sypressfamilien. Den opprinnelige varianten (Cupressus sempervirens var. horizontalis) er fra Kreta, Egeerhavet og kysten av Tyrkia. Andre varianter er mye utbredt.
De fleste varianter har kulturell opprinnelse i Midtøsten, Tyrkia og Kypros, men vokser nå vilt i store bestander i Italia, Frankrike, Spania og Nord-Afrika.
Den blir inntil 35 meter høy, og har konisk, høyreist kroneform. Treet kan bli 1 000 år gammelt, og de halve centimeter lange hannkonglene slipper sine pollen allerede i februar-mars. De 4 cm lange hunnkonglene er brune og runde med få, tillukkede skjell.
Varianter med oppovervoksende grener og ekstra slank form kalles festigiate (ssp. eller var. festigiata). Dette er populære park- og allétrær også i tempererte strøk som Sør-Afrika, Australia, USA, Canada, Storbritannia og det sørlige Norden.
Variantene er flere, de vanligste er:
- * Cupressus sempervirens var. horizontalis (opprinnelig, truet)
- * Cupressus sempervirens var. sempervirens
- * Cupressus sempervirens var. festigiata (oppreist, slank variant)
- * Cupressus sempervirens var. stricta (oppreist, konisk variant)
Sypress er en art som har utbredelse i landene rundt Middelhavet, og er bokstavelig talt mye av et landemerke for landskapet i denne regionen, ikke minst i Italia. Den er også en kulturplante dyrket som allétre siden Romerriket. En rekke kunstmalere har malt landskap med høyreiste og oppovervoksende (festigiate) sypresser under opphold i Italia og andre middelhavsland.
Litteratur
- A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 72. ISBN 82-10-01282-7.
- O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 52–53. ISBN 82-562-0490-7.
- H. Vedel (1977). Trær og busker ved Middelhavet. Cappelen. s. 24. ISBN 82-02-03708-5.
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 28. ISBN 0-7136-7015-0.
- «Cupressus sempervirens». The Gymnosperm Database. Besøkt 3. februar 2017.
- A. Frajon (2013). «Cupressus sempervirens». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2013-1.RLTS.T32518A2821211.en.
- G. Brofas m.fl. (2006). «The natural environment of Cupressus sempervirens in Greece as a basis for its use in the Mediterranean region». Land Degradation & Development. 17 (6): 645–659. ISSN 1099-145X. doi:10.1002/ldr.750.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
-
Vincent van Gogh er blant de mange malere som har gjengitt sypresslandskap -
Den opprinnelige varianten - horizontalis -
Hunnkongler av sypress -
Stricta-varianten, fra Symi i Hellas
