Visbur
Visbur (gammelnorsk: Visburr) var en mytisk konge i Uppsala i Svitjod (Sverige) av Ynglingeætten. Navnet betyr «sikker sønn». Visbur er omtalt i kildene Ynglingatal av skalden Tjodolv den kvinværske, Historia Norvegiæ og i Ynglingesagaen av Snorre Sturlason som sønn av den mytiske kong Vanlande og tipp-oldebarn av guden Yngve-Frøy. Hans eksistens er høyst tvilsom. Ynglingatal og de senere nedskrivinger har primært hatt som formål å legitimere Ynglingeætten og Harald Hårfagres slekt gjennom å legge fram deres ættlinjer direkte tilbake til de norrøne gudene.
Kong Vanlande fikk sønnen Visbur med Driva, datter til den mytiske kong Snø den gamle i Finland. Vanlande reiste fra Driva før sønnen ble født og kom aldri tilbake tross løfter. Driva fikk trollkvinnen Huld til å seide mot Vanlande og tok ham av dage på den måten. Visbur ble da konge etter far sin[1]. Han ble gift med datter til Aude den rike og fikk med henne sønnene Gisl og Ondur[2]. Visbur tok seg senere en annen kone og fikk med henne sønnen Domalde. Visburs to eldste sønner hevnet uretten mot sin mor ved å seide mot faren, og feiden ender med at sønnene brenner sin far inne.
Diktet Ynglingatal beskriver hendingen slik:
- Og ilden
- sjøens bror,
- slukte Visburs
- lystne kropp,
- da kongsstolens
- rette verger
- hisset skogtjuven
- på sin far,
- og glohunden
- gjøende beit
- storkongen
- ved eget ildsted[3]
Sønnen Domalde tok over arven og riket etter far sin da han var død.
Referanser
- ↑ Snorre, Ynglingesaga, kap 14
- ↑ Gisl betyr skistav, Ondur betyr ski, jf. fotnote til Ynglingesagaen, Gyldendal (1979), s 23
- ↑ Ynglingatal, 4. vers