Amfiktyon
| Amfiktyon |
|---|
Amfiktyon (gresk: Ἀμφικτύων) var i gresk mytologi konge av Thermopylene og senere Athen. I en kilde var han også hersker i Lokris.[1] Nedtegnelser i Paroskrøniken nevner Amfiktyon som konge av Athen to ganger, i 1521 f.Kr. og 1516 f.Kr.[2]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Navnet Amfiktyon stammer fra latin Amphictyones, from Greek Amphiktyones, Amphiktiones som kan bety «naboer» eller «de som er i nærheten».[3]
Familie
[rediger | rediger kilde]Amfiktyon var andre sønn av Deukalion[1] og Pyrrha[4] selv om det også i enkelte tradisjoner er sagt at han var autokton («født av jorden»), det vil si tilhørte urbefolkningen[5] eller også sønn av Hellen - i så fall var Amfiktyon sønnesønn av Deukalion.[6] I tillegg til Hellen kan Amfiktyon ha hatt disse søsknene: Protogeneia, Thyia, Pandora og Melantho.[7] (eller Melanthea) og Candybus.
Amfiktyon giftet seg med en datter av kong Kranaus av Athen,[8] i noen kilder navngitt som Kranae.
Amphiktyon hadde sønnen Itonus, som med sin kone Melanippe i sin tur ble far til Boeotus, Iodame og Chromia.[9] Han hadde også en datter som ikke nevnes med navn, men som ble mor til Kerkyon med guden Poseidon, og til Triptolemus med Rarus (som i noen kilder oppgis å være sønn av Kranaus og dermed hennes egen onkel).[10] En kilde oppgir også at Amfiktyon hadde en annen sønn, Fyskus[11], med Xenopatra som var datter til hans egen bror Hellen.[12] Andre igjen har hevdet at Fyskus var Amfiktyons sønnesønn via Aitolus.[13] I denne senere versjonen er det sagt at Lokris ble styrt av Amfiktyon, deretter Aitolus, så Fyskus, og til slutt Lokrus som ga landet sitt navn.[1]
Mytologien
[rediger | rediger kilde]En kilde har oppgitt at under kong Kranaus' styre flyktet Deukalion, som hersket over Lykoreia i Parnassos, fra en ødeleggende oversvømmelse til Athen med sine sønner Hellen og Amfiktyon.[14] Senere ble Amfiktyon konge over Thermopylene. Han samlet folket der og kalte dem amfiktyoner og ofret til gudene for dem. Hans bror Hellen emigrerte til Akaia Fthiotis i Thessalia hvor han ble konge.[2]
Amfiktyon avsatte senere Kranaus og utropte seg selv til konge av Athen.[5][8] Han styrte i 10 år, eller i noen kilder 12 år og skal ha grunnlagt stammeforbundet Amfiktyoni som ifølge tradisjonen skal ha møttes i Thermopylene i historisk tid.[15] Det er fortalt at i hans regjeringstid besøkte guden Dionysos ham i Athen og lærte ham hvordan man skulle blande vin og vann i riktig forhold.[16]
Amfiktyon ble senere avsatt av Erikhthonius som da ble konge i Athen.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ 1,0 1,1 1,2 Pseudo-Scymnos, Circuit de la terre 587 ff.
- ↑ 2,0 2,1 Paroskrøniken 3, 5–7
- ↑ Merriam-Webster sv. Amphictyon.
- ↑ Apollodorus, 1.7.2; Gantz, s. 167.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 Apollodorus, 3.14.6
- ↑ Fowler, s. 142; Dionysios fra Halikarnassos, 4.25.3.
- ↑ Johannes Tzetzes (etter Lykofron), 208 (Gk. tekst)
- ↑ 8,0 8,1 Pausanias, 1.2.6
- ↑ Pausanias, 5.1.4, 9.1.1 & 9.34.1; Johannes Tzetzes (etter Lykofron), 1206 (Gk tekst)
- ↑ Pausanias, 1.14.3
- ↑ Eustathius, etter Homer, s. 277
- ↑ Hellanicus i en skolia hos Platon, Symposion 208 s. 376
- ↑ Stefan fra Bysants, s.v. Physkos (Φύσκος); Pseudo-Scymnos, Circuit de la terre 587 ff.
- ↑ Eusebius, Chronicle 2, s. 26
- ↑ Pausanias, 10.8.1; Dionysius of Halicarnassus, 4.25.3
- ↑ Eustathius, etter Homer, s. 1815
Eksterne kilder
[rediger | rediger kilde]- Dionysius of Halicarnassus, Roman Antiquities. Til engelsk ved Earnest Cary i Loeb Classical Library, 7 bind. Harvard University Press, 1937–1950. Bill Thayer's Web Site
- Dionysius of Halicarnassus, Antiquitatum Romanarum quae supersunt, Vol I-IV. . Karl Jacoby. I Aedibus B.G. Teubneri. Leipzig. 1885. Gresk tekst på Perseus Digital Library.
- Pausanias, Description of Greece Til engelsk ved by W.H.S. Jones, Litt.D., and H.A. Ormerod, M.A., i 4 bind. Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1918. ISBN 0-674-99328-4. Perseus Digital Library
- Pausanias, Graeciae Descriptio. 3 bind. Leipzig, Teubner. 1903. Gresk tekst på Perseus Digital Library.
- Pseudo-Apollodorus, The Library Med engelsk oversettelse av Sir James George Frazer, F.B.A., F.R.S. i 2 bind, Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1921. ISBN 0-674-99135-4. Perseus Digital Library. Gresk tekst på samme nettsted.
- Stefan fra Bysants, Stephani Byzantii Ethnicorum quae supersunt, red. av August Meineike (1790-1870), utgitt 1849. Noen avsnitt er oversatt til engelsk av Brady Kiesling. Topos Text Project.
Sekundærkilder
[rediger | rediger kilde]- Robert Fowler (2013), Early Greek Mythography: Volume 2: Commentary, Oxford University Press, 2013. ISBN 978-0-198-14741-1. Google Books.
- Timothy Gantz, Early Greek Myth: A Guide to Literary and Artistic Sources, Johns Hopkins University Press, 1996, Two volumes: ISBN 978-0-8018-5360-9 (Vol. 1), ISBN 978-0-8018-5362-3 (Vol. 2).
- William Smith; Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, London (1873). "Amphictyon"