Protagoras
| Protagoras |
|---|
Protagoras (gresk: Πρωταγόρας) (født ca. 490 f.Kr., død 420 f.Kr.)[1] fra Abdera var førsokratisk gresk filosof og av Platon oppgitt som en av sofistene («vismenn», «lærere som underviste for betaling»). I likhet med både Anaxagoras og Sokrates ble han anklaget for blasfemi av athenerne; i Protagoras' tilfelle på grunn av sin bok Om gudene, som han hadde lest høyt fra i et privathus i Athen. Han forlot klokelig byen med kurs for Sicilia; men underveis skal han ha omkommet da skipet forliste. Boken hans ble brent på torget i Athen.[2] Han regnes som den betydeligste av sofistene, og huskes best for setningen «Mennesket er alle tings målestokk». Ettersom Protagoras underviste mot betaling, kaller Bertrand Russell ham «den første profesjonelle filosof».[3]
Protagoras var - som ekte sofist - velinformert om ulike emner, og grunnla faget grammatikk. Han oppfant flere begreper vi fortsatt bruker i dag, slik som ordklasser, substantivenes kjønn og verbenes tider.[4] Han underviste i flere greske byer og i Sør-Italia.
Protagoras' indirekte innflytelse var stor gjennom diskusjonen utløst av hans meninger. Ingen av hans skrifter er bevart, men en del fragmenter finnes. Takket være analyser av hans skrifter som omtales av andre forfattere, finnes minst tre setninger som antas å være direkte sitater,[5] slik som utsagnet «mennesket er målstokken for alle ting» - svært revolusjonært for tiden, ettersom det motsa andre filosofiske doktriner som hevdet at universet er basert på noe objektivt, utenfor menneskelig påvirkning.
Bakgrunn
Protagoras ble født i Abdera i Trakia. Ifølge den romerske forfatteren Aulus Gellius hadde han først livnært seg som dørvakt, men ble oppdaget av filosofen Demokrit en dag han kom bærende på et knytte av med små trebiter. Demokrit oppdaget at Protagoras hadde knyttet lasten med slik geometrisk nøyaktighet at det avslørte hans anlegg for matematikk. Av den grunn tok Demokrit ham inn i sin egen husholdning og lærte ham filosofi.[6]
I Platons tekst Protagoras hvor han opptrer i selskap med Sokrates, Prodikos og Hippias, hevder han at han er gammel nok til å være dem alle. Dermed kan ikke dette dateres senere enn 490 f.Kr. I dialogen Menon (91e) sies at han døde da han var rundt 70 år, etter å ha praktisert som sofist i 40 år. Hans død må da antas å ha skjedd en gang rundt 420 f.Kr. Han var velkjent i Athen og venn av statsmannen Perikles.[7]
Plutark forteller at de to vennene tilbrakte en hel dag med å diskutere et interessant punkt om lovlig ansvar som antagelig involverte et mer filosofisk spørsmål om årsaksforhold:[8] «I en atletisk kappestrid ble en mann ved et uhell truffet og drept av et kastespyd. Skulle hans død tilskrives spydet selv; mannen som kastet det; eller de myndigheter som var ansvarlig for deltakernes atferd?»[9] Vennskapet med Perikles synes å bekreftes av at krisen i Perikles' politiske liv faller sammen med at Protagoras ble stevnet for retten, selv om rettssaken ikke knyttes til noe politisk. Diogenes hevder det dreide seg om en anklage for blasfemi, noe som rettferdiggjør historien om forliset (som guddommelig straff); mer sannsynlig dreide saken seg om en kontrovers med en elev, selv om også dette kan være et påfunn. Men historien om rettssak og flukt fra Athen står uansett i kontrast til Platons opplysninger om at Protagoras døde som en eldre, respektert mann.[10]
Filosofi
Protagoras var også kjent som en lærer som tok opp emner som dyd og det politiske liv, særlig spørsmålet om hvorvidt dyd kan læres, et vanlig emne i 400-tallets Hellas f.Kr. (og relatert til dagens lesere via Platons dialoger). Framfor at lærere skulle tilby spesiell, praktisk undervisning i retorikk, forsøkte Protagoras å formulere en fornuftsbegrunnet forståelse på et svært generelt nivå innenfor et omfattende rekkevidde av menneskelige fenomener (eksempelvis språk og utdannelse). Han synes også å ha hatt en interesse i korrekt bruk av ord (et emne mer assosiert med hans sofistkollega Prodikos fra Kea, han som kalte dialekten til statsmannen Pittakos fra Mytilene for «barbarisk» (barbaros)[11] fordi han ikke ytret seg i attisk litterær stil.[12]
Hans mest kjente sitat er «Mennesket er målestokken for alle ting: av tingene slik de er, at de er, og av alle som er ikke, at de ikke er.»[13] Som i mange fragmenter av førsokratene, er denne frasen overlevert løsrevet fra sammenhengen, og er derfor åpen for tolkning. Imidlertid tyder bruken av ordet χρήματα istedenfor det generelle ordet όντα (eksistenser, enheter) på at Protagoras mente ting som brukes av eller relateres til mennesker. Eiendeler, eiendommer, sosiale enheter, ideer, følelser, bedømmelser og lignende er unektelig χρήματα med sin opprinnelse i det menneskelig sinn. Imidlertid har Protagoras aldri sagt at mennesket må være målestokken for stjernenes bevegelser eller aktiviteten i vulkaner. Sammen med hans syn på gudene ville dette betraktes som blasfemi i samtiden. Som mange moderne tenkere så Platon ham som relativist og benyttet hans forgjengeres lære som et forelegg for sitt eget syn på objektive og oversanselige virkeligheter og verdier, særlig dem som er relatert til hans aristokratiske bakgrunn. Hans betydeligste innsats skal ha vært hans påstand om at dyd (αρετή) er en gave fra gudene, noe man enten har eller ikke har, og at ingen sofist kan undervise i dyd til folk som ikke allerede besitter det. Platon tilskriver Protagoras en tidlig form for fenomenalisme (dvs. at vi bare kan ha kunnskap om fenomenene gjennom sansning og erfaring, men ikke om «den egentlige virkelighet»).[14] i hva som er eller opptrer for et enkeltmenneske som sant eller virkelig for denne. Det er åpenbart i Platons dialog Theaetetus at Protagoras forklarer at en del av slike kontroversielle syn må stamme fra et sykt legeme eller sinn. Han betoner at selv om alle syn kan opptre som like sant (og kanskje burde bli respektert likt) er bestemt ikke av lik tyngde. En kan være nyttig og fordelaktig for person som har den mens en annen kan vise seg skadelig. Sofistens oppgave er å lære eleven hvordan man skille mellom dem, det vil si å undervise i dyder eller fortreffelighet.
Bokbål-fortellingen
Diogenes Laertios hevder at det var Protagoras agnostiske syn som førte til at athenerne forviste ham fra byen, mens alle kopier av boken hans ble brent på torget. Dette er også nevnt av Cicero.[15] Den engelske klassisisten John Burnet har derimot sine tvil om denne fortellingen, da både Laertios og Cicero skrev flere hundre år senere, og samtiden ikke nevner noen slik forfølgelse av Protagoras, som ellers er hyppig nevnt.[16] Burnet merker seg at selv om noen kopier av Protagoras' bok virkelig ble brent, ville flere vært bevart og omtalt i de neste århundrer, selv om ingen er bevart til moderne tid.
Referanser
- ↑ Guthrie, W. K. C. ((1977)): The Sophists. New York: Cambridge University Press. ISBN 0-521-09666-9., s. 262–263.
- ↑ Eiliv Skard: Filosofien i oldtiden (s. 51), forlaget Aschehoug, Oslo 1972, ISBN 82-03-00680-9
- ↑ Protagoras fra Abdera i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. februar 2026 fra [1]
- ↑ Eiliv Skard: Filosofien i oldtiden (s. 52)
- ↑ Næss, Arne (1967): Filosofiens historie. Bind 1: «Fra oldtid til renessanse». 6. utg. Oslo 1976. ss. 72, 74
- ↑ Aulus Gellius. Noctes Atticae. Bok V. iii.
- ↑ O'Sullivan, Neil (1995): "Pericles and Protagoras". Greece & Rome, Vol. 42 (1): 15-23
- ↑ Guthrie, s. 263.
- ↑ Plutarch. «Pericles». Lives, s. 36.
- ↑ «Protagoras», plato.stanford.edu
- ↑ perseus.tufts.edu
- ↑ J.A. Towle: Commentary on Plato: Protagoras 341c
- ↑ (80B1 DK). Dette sitatet er en oppsummering i Platons Theaetetus, seksjon 152a. Sextus Empiricus (Adv. math. 7.60) gir et direkte sitat: πάντων χρημάτων μέτρον ἐστὶν ἄνθρωπος, τῶν μὲν ὄντων ὡς ἔστιν, τῶν δὲ οὐκ ὄντων ὡς οὐκ ἔστιν. Denne oversettelsen, «Mennesket er målestokken» er et generelt utsagn, ikke om «menn», slik det kan misforstås i engelsk oversettelse, men om «mennesker» (hans ord er anthrōpos).
- ↑ Phenomenology, Philosophy and Phenomenological Research 3 (1942), s. 88: "Phenomenalism is as old as Protagoras."
- ↑ Cicero, de Natura Deorum, 1.23.6
- ↑ Burnet, John (1914): Greek Philosophy: From Thales to Plato
Eksterne lenker
- Protagoras (fl. 5th C. BCE), Internet Encyclopedia of Philosopy (IEP)