Reinhold Ziegler (1677–1729)
| Reinhold Ziegler | |||
|---|---|---|---|
 Portrett av Reinhold Ziegler (Riksantikvaren) | |||
| Født | Hannover | ||
| Ektefelle | Anne Marie Flor | ||
| Far | Heinrich Ziegler | ||
| Barn | Jens Ziegler Theodor Georg Ziegler | ||
| Nasjonalitet | Tysk | ||
| Troskap |  Danmark | ||
| Enhet | Den norske Fortifikations-Etat | ||
Reinhold Ziegler (født i 1677, trolig i Hannover i hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg, død i september 1729 på Lesjaverk) var en tysk offiser, gods-, gårds- og jernverkseier i Oppland og på Hedemarken.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Reinhold Ziegler ble født i 1677, trolig i Hannover i hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg.[1] Han var eldste sønn av Heinrich Ziegler (omkr. 1651–1690), som kom til Norge i 1680 og ble offiser og fyrverker[lower-alpha 1] ved Akershus slott og festning, og senere geschworener (edsvoren fullmektig) ved Kongsberg Sølvverk i 1683.[2][3]
Ziegler kom til Norge som i 1685, i følge med overberghauptmann og direktør for Kongsberg Sølvverk Heinrich von Schlanbusch.[4][5][6] Han vokste opp på Kongsberg, hvor han fikk sin utdannelse som bergmann.[1]
Han giftet seg med Anne Marie Flor, og sammen fikk de seks barn.[1] Anne Marie Flor var datter av kommandant på Christiansfjeld festning ved Elverum, major Jens Olsen Flor av Flor (slekt).[1]
Han tilhørte slekten Ziegler.[1]
Militær løpebane
[rediger | rediger kilde]Den 16. mars 1706 ble Reinhold Ziegler kartkonduktør i Den norske Fortifikations-Etat, en offisersgrad og stilling han hadde frem til 1714.[7][8] Kartkonduktørene i Den norske Fortifikations-Etat drev blant annet med utarbeidelse av landmålinger og kart til de norske fortifikasjonene.
Gods- og jernverkseier
[rediger | rediger kilde]Jernverksbestyrer i Stange
[rediger | rediger kilde]I 1698 fikk utnevnte Heinrich von Schlanbusch ham til bestyrer av Viks jernverk i Stange, et jernverk underlagt Eidsvoll Verk.[9][7] Ziegler var i denne perioden fullmektig for generalkrigskommissæren, med spesielt ansvar for innkreving av jernverkstiender i Norge.
Lesja jernverk og leverandør til Kongsberg Sølvverk
[rediger | rediger kilde]I 1709 kjøpte Ziegler Lesja jernverk av generaltollforvalteren i Trondheim, Herman Treschow den eldre av Treschow (slekt).[9] I 1715 var han borger i Kongsberg, og virket som utstyrsleverandør til Kongsberg Sølvverk.[2]
Gods-, gård- og grunneier
[rediger | rediger kilde]
I 1708 ervervet Ziegler mange gårder og eiendommer i Stange, de fleste ved skjøte. Året etter kjøpte Ziegler godset Sakslund i Stange på Hedmarken av enken etter fogd Fredrik Knudsen Hammer.[10] Sakslund hadde tidligere vært hjemmet til Zieglers hustru og eid av hennes far, major Jens Olsen Flor.[1]
I perioden 1726 til 1728 gjentok han prosessen med gårsanskaffelse ved skjøte i området rundt Lesja, og var mot slutten av sitt liv en betydelig grunneier i Oppland og på Hedemarken.[11]
Slutten av livet og etterslekt
[rediger | rediger kilde]
Ziegler døde i september 1729 på Lesjaverk, og ble begravet i Lesjaskog kirkes[lower-alpha 2][1] Kor (arkitektur) den 16. september samme år.[7]
I 1950 reiste etterkommere av Reinhold Ziegler en minnestøtte på kirkegården til Lesjaverk kirke.[13]
Etterslekt
[rediger | rediger kilde]Slekten Ziegler i Norge regner i dag sine slektsgrener ut i fra tre av Reinhold Zieglers sønner:
- Lesjagrenen hører hjemme på Lesja og i Gudbrandsdalen, og stammer fra Johann Heinrich Ziegler (1714-1787), bergmann og eier av flere av gårdene som Reinhold Ziegler etterlot seg ved sin død.
- Romsdalsgrenen hører hjemme i Molde og i Møre og Romsdal, og stammer fra Jens Ziegler (1716-1787), sorenskriver i Søndre Gudbrandsdal, senere kammerråd og eier av Holleby gods i Tune.
- Sørlandsgrenen hører hjemme i Mandal og på Agder, og stammer fra Caspar Reinhold von Ziegler (1719-1799), kaptein i Værdalske kompani.
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Beiträge zur Geschichte des Deutschtums in Norwegen. Deutsche Zeitung in Norwegen. 1944. s. 117–118.
- Ovenstad, Olai (1948). Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814 (Bind II: I–Ø samt Tillegg A–Ø). Norsk Slektshistorisk Forening. s. 596.
- Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss. s. 1.
- ↑ 2,0 2,1 Beiträge zur Geschichte des Deutschtums in Norwegen. Deutsche Zeitung in Norwegen. 1944. s. 117–118.
- ↑ Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss. s. 12.
- ↑ Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss. s. 13.
- ↑ Brünnich, Morten Thrane (1980). Kongsberg Sölvbergverk i Norge. Sølvverksmuseets venner. s. 200.
- ↑ Salicath, Frederik Theokar (1892). Familien von Schlanbusch med indgiftede familier. Bergen. s. 5.
- ↑ 7,0 7,1 7,2 Ovenstad, Olai (1948). Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814 (Bind II: I–Ø samt Tillegg A–Ø). Norsk Slektshistorisk Forening. s. 596.
- ↑ Tychsen, V. E. (1884). Fortifikations-Etaterne og Ingenieurkorpset 1684-1884.. København: Hoffensberg & Traps Etabh Kbhvn. s. 15.
- ↑ 9,0 9,1 Øverland, O.A. Illustreret Norges Historie. Kristiania: Folkebladet. s. 860.
- ↑ Veflingstad, M. (1952). Stange bygdebok. [Stange]: Historielaget. s. 793.
- ↑ Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss. s. 2.
- ↑ Lesjaskog kyrkje 300 år. Lesjaskog menighetsråd. 1997. s. 28. ISBN 8299430607.
- ↑ Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 9.