Frederik Otto von Rappe
| Frederik Otto von Rappe |
|---|
Frederik Otto von Rappe (1679–1758) var en dansk-norsk offiser. Han var stiftamtmann i Akershus stift 1740–1750.
Slekt
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av den tyskfødte offiseren og kommandanten på Fredriksten festning Joachim Caspar von Rappe (–1699). Moren var av slekten Winterfeld. I 1728 ble han gift med den rike Dorothea Gjordsdatter (1686–1742), datter av justisråd Gjord Andersen.
Liv
[rediger | rediger kilde]Militær løpebane
[rediger | rediger kilde]von Rappe ble i 1699 fenrik i Smålenske infanteriregiment, hvor han avanserte til løytnant i 1704 og kaptein i 1709. I 1717 ble han major og adjutant (aide de camp) hos general Erhard Wedel. Samme år fikk han oberstløytnants tittel og ble forflyttet til Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Da dette regimentet ble delt i 1718 ble han virkelig obersløytnant ved 2. akershusiske regiment og deltok samme år i krigen under Armfeldts innfall i Trøndelag. I 1728 ble han oberst og sjef for 1. akershusiske infanteriregiment. Fra 1732 hadde han samme stilling ved det gevorbne regimentet. Han ble utnevnt til generalmajor i 1735 og var fra 1736 kommissær ved grensereguleringen.
Embetsmann
[rediger | rediger kilde]von Rappe ble utnevnt til stiftsamtmann i Akershus stift og amtmann i Akershus amt i 1740. Han fikk tittelen geheimeråd i 1747.
von Rappe var vertskap da Frederik V besøkte Christiania sommeren 1749. Rappe uttalte seg som tidligere militær da han påpekte at husmannsvesenet skapte fattigdom som igjen hindret befolkningsvekst - og dermed tilgang på soldater. von Rappe anslo at flere selveiende bruk ville gi flere muligheten til å stifte familie, og dermed befolkningsvekst. Andre norske embetsmenn påpekte ulempen ved at flere oppdelte gårdsbruk ville redusere den enkelte bondes skatteevne. von Rappes første grep ble da å hjelpe husmennene. I 1750 fikk han igjennom den første norske husmannsforordningen som fastslo husmennenes rett til feste livet ut, og skriftlig kontrakt om vilkårene deres, som skulle tilsvare leilendingenes. Men alt samme høsten ble von Rappe omplassert til København. Hans etterfølger som stiftsamtmann i Akershus ble visestattholder i Norge, Jacob Benzon, som i en ny husmannsforordning av 1752 fratok husmennene deres nyvundne rettigheter, så gårdbrukerne igjen kunne behandle dem som de ville.[1]
Fra 1750 var von Rappe overpresident i København. I 1752 fikk han tittelen generalløytnant. Som overpresident var han også overdirektør for det kongelige skuespillhuset i København. Han måtte ta avskjed på grunn av sykdom i 1754 og døde i 1758.
Ved hans død noterte presten Otto Holmboe i Christiania følgende dom om ham i sine dagboksopptegnelser: «Han var yndet af Faa, mens han levede, begrædt af Ingen, da han døde, saa han ved sin Død gjorde Verden den største Tjeneste, han nogen Tid har gjort. 3 Stene i Blæren.»[2]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Han ble ridder av Dannebrog i 1740, og mottok troskapsordenen L'union parfaite i 1752.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Ståle Dyrvik: Norsk historie 1625-1814, Samlaget (s. 133)
- ↑ Otto Holmboe: «Stiftsprovst Dr. Theol. Otto Holmboes Dagbogs-Optegnelser 1751–1773», i Historisk Tidsskrift (1880), s. 132.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas: «Rappe, Frederik Otto», i Dansk Biografisk Lexikon, XIII. Bind. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandels Forlag, 1899