Ustemt palatal frikativ
| IPA – nummer | 138 |
| IPA – tekst | ç |
| IPA – bilde | 
|
| Entitet (desimal) | ç |
| Unicode (hex) | U+00E7 |
| X-SAMPA | C |
| Kirschenbaum | C |
| Lydeksempel | |
En ustemt palatal frikativ er en konsonantlyd som forekommer i noen talespråk. Symbolet for lyden i det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) er ç, og tilsvarende symbol i X-SAMPA er C. Symbolet som brukes i IPA er en c med cedille, og symbolet brukes i stavinga av franske ord, som i façade «fasade», selv om bokstaven i fransk representerer lyden /s/, en ustemt alveolar frikativ.
Palatale frikativer er sjeldne fonemer, og bare 5 % av verdens språk har /ç/ som fonem.[1] Den har imidlertid en tendens til å være allofon av [h] og [x] i nærheten av fremre vokaler.
Eksempler
| Språk | Ord | IPA | Betydning | Merknader | |
|---|---|---|---|---|---|
| Finsk | vihko | [ˈʋiçko̞] | «notatblokk» | ||
| Gresk | χιόνι/khióni | [ˈço̞ni] | «snø» | ||
| Haida | xíl | [çɪ́l] | «løv» | ||
| Islandsk | hérna | [çɛrtna] | «her» | ||
| Norsk | kyss | [çʏsː] | «kyss» | ||
| Polsk | hiacynt | [çat͡sɨnt] | «hyasint» | ||
Se også
Referanser
- ↑ Peter Ladefogod og Ian Maddieson (1996). The Sounds of the World's Languages. Oxford: Blackwell. ISBN 0-631-19815-6.
Autoritetsdata