Intelligentsia
Intelligentsiaen (fra russisk: интеллигенция, fra latin: intelligentia) er en betegnelse på en samfunnsklasse med intellektuelle mennesker, spesielt brukt i slaviske land. Begrepet oppstod i Russland på første halvdel av 1800-tallet og spredte seg deretter til de øvrige land i det russiske imperiet i Sentral- og Øst-Europa.[trenger referanse] I Norge ble Intelligenspartiet etablert på begynnelsen av 1830-tallet med Johan Sebastian Welhaven som lederskikkelse.
Menneskene i denne sosiale klassen er ofte høyt utdannet, tilhører ingen kirke, stat eller forvaltning, og er ofte forfattere, kunstnere, filosofer eller kulturskribenter.[trenger referanse] I Østblokken var det ofte innen intelligentsiaen en fant dissidentmiljøene, uten at denne unisont sto mot styresmaktene.
Idretts-sosiologen Arve Hjelseth hevder[1] at intelligentsiaen nå er i ferd med å erstattes av en tradisjonell, vesteuropeisk middelklasse.
Det skilles mellom «å være intellektuell» og «å tilhøre intelligentsiaen», da de to uttrykkene ikke er enstydige.