Piano (film)
Piano (engelsk: The Piano) er en australsk/nyzealandsk/fransk dramafilm fra 1993 skrevet og regissert av Jane Campion. Filmen handler om den stumme Ada som på slutten av 1800-tallet blir sendt til New Zealand for å gifte seg med en godseier. Med seg på reisen tar hun sin datter og et piano.[1] Hovedrollene spilles av Holly Hunter, Harvey Keitel, Sam Neill og Anna Paquin.
Filmen vant en rekke priser, blant dem tre Oscar-statuetter: beste kvinnelige hovedrolle til Holly Hunter, beste kvinnelige birolle til Anna Paqui, som da bare var 11 år, og beste originalmanus til Jane Campion. Filmen og Campion vant også Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes, og Campion ble dermed den første kvinnelige regissør til å motta prisen.[2] Filmen ble nominert til Amandaprisen 1994 i klassen beste utenlandske film.[3]
Handling[rediger | rediger kilde]
En stum skotsk kvinne ved navn Ada McGrath blir solgt av faren sin til et ekteskap med en mann fra New Zealand, ved navn Alisdair Stewart - som har en ung datter Flora. Ada har ikke sagt et ord siden hun var seks år gammel, og ingen - inkludert henne selv - forstår hvorfor. Hun uttrykker seg ofte gjennom å spille piano og gjennom tegnspråk. Ada, Flora og deres eiendeler, inkludert et håndlaget piano, blir deponert på en strand i New Zealand.
Dagen etter ankommer Alisdair med et maorier-mannskap og vennen hans, George Baines, en skogbruker og pensjonert sjømann som har adoptert mange av maori-skikkene - inkludert en stor tatovering i ansiktet sitt. Alisdair forteller Ada at det ikke er plass til pianoet i det lille huset hans, og forlater pianoet hennes på en strand. Ada er imidlertid fast bestemt på å bli gjenforent med pianoet hennes. Ute av stand til å kommunisere med Alisdair, reiser Ada og Flora til Baines med beskjed som om å bli tatt med til pianoet. Men Baines forklarer at han ikke klarer å lese.
Baines foreslår for Alisdair å bytte pianoet til ham, for litt land. Alisdair samtykker og godtar også hans forespørsel om å motta leksjoner i å spille piano fra Ada, som i begynnelsen er uvitende om Baines sin romantiske tiltrekning til henne. Men Ada blir irritert når hun oppdager at Alisdair har byttet bort det dyrebare pianoet sitt, uten å konsultere henne først. Han gir etter hvert pianoet tilbake til henne, og Ada får etter hvert romantiske følelser for Baines. Alisdair, etter å ha blitt mistenksom over forholdet deres, hører dem ha sex i det han går forbi huset til Baines - og han oppdager deretter elskerne gjennom en liten sprekk i en vegg.
Skuespillere[rediger | rediger kilde]
- Holly Hunter – Ada McGrath
- Harvey Keitel – George Baines
- Sam Neill – Alisdair Stewart
- Anna Paquin – Flora McGrath
- Kerry Walker – tante Morag
- Genevieve Lemon – Nessie
- Tungia Baker – Hira
- Ian Mune – pastor
- Peter Dennett – sjømann
- Cliff Curtis – Mana
- George Boyle – Adas far
- Rose McIver – engel
- Mika Haka – Tahu
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Piano». filmrommet.no. Arkivert fra originalen 31. desember 2021. Besøkt 31. desember 2021.
- ↑ «Stjerneregissør: – Jeg syntes rollefiguren var en «bitch»». nrk.no. 22. november 2021. Besøkt 31. desember 2021.
- ↑ «Amanda uten glamour». vg.no. 27. august 1994. Arkivert fra originalen 31. desember 2021. Besøkt 31. desember 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata