Maurice Allais

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 17. sep. 2023 kl. 15:31 av nb>InternetArchiveBot (Reformat 1 URL (Wayback Medic 2.5)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Maurice Allais
Død9. oktober 2010 (99 år)
NasjonalitetFransk
FagfeltMakroøkonomi
BidragOverlappende generasjonsmodeller
Allais-paradokset
InfluererIrving Fisher
Influert avGérard Debreu

(en) Informasjon hos IDEAS/RePEc
Nobels minnepris i økonomi
1988

Maurice Allais (født 31. mai 1911 i Paris, død 9. oktober 2010 i Saint-Cloud) var en fransk økonom og fysiker. Han mottok Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1988 og er kjent blant annet for Allais-paradokset.

Liv og virke

Bakgrunn

Maurice Allais gikk på det kjente gymnasium lycée Lakanal i Sceaux ved Paris.[1] Han gikk deretter på École polytechnique i Paris og studerte ved École nationale supérieure des mines de Paris.

Karriere

Hans akademiske og ikke-vitenskapelige stillinger omfattet blant annet å bli professor i økonomi ved École Nationale Supérieure des Mines de Paris (1944) og direktør for dets økonomiske analysesenter (1946). I 1949 mottok han en doktoringeniør-tittel fra Universitetet i Paris, fakultetet for naturvitenskap. Han hadde også undervisning ved ulike institusjoner, blant annet ved Universitetet i Paris X-Nanterre.

Som økonom gjorde han bidrag til beslutningsteorien, pengepolitikk og andre områder. Han var motvillig til å skrive eller oversette sine verker til engelsk. Dette ble klart da mange av hans store bidrag ble kjent for det dominerende engelskspråklige fellesskapet etter at de uavhengig ble gjenoppdaget eller popularisert av engelsktalende økonomer.

I et av hans store verk, Économie et Intérêt (1947), introduserte han den første overlappende generasjonsmodellen (senere popularisert av Paul Samuelson i 1958), introduserte den gylne regel for optimal vekst (senere popularisert av Edmund Phelps) eller beskrev transaksjonsetterspørselen etter pengeregelen (senere funnet i William Baumols Baumol-Tobin-modell).[2] Han var også medvirkende til de tidlige arbeidene i adferdsøkonomi, som i USA generelt tilskrives Daniel Kahneman og Amos Tversky.[3]

Referanser

  1. Seite der ehemaligen Schüler mit einer Rede von Allais (frz.), lest 5. januar 2012
  2. History of economic thought website
  3. John Kay, Financial Times, 25 August 2010 p 9.

Eksterne lenker

Autoritetsdata