Gerardus ’t Hooft
| Gerardus ’t Hooft | |||
|---|---|---|---|
| Utmerkelser | Wolfprisen (1981) Lorentzmedaljen (1986) Franklinmedaljen (1995) Nobelprisen i fysikk (1999) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Utrecht | ||
| Fagfelt | Teoretisk fysikk | ||
| Doktorgrads- veileder | Martinus J.G. Veltman | ||
| Kjent for | Kvantefeltteori Kvantegravitasjon | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1999 |
Gerardus 't Hooft (født 5. juli 1946 i Den Helder) er en nederlandsk fysiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt nobelprisen i fysikk i 1999 for sitt avgjørende bidrag innen kvantestrukturen og teorien for elektrosvak vekselvirkning i fysikken. Han delte prisen med landsmannen Martinus J.G. Veltman, som også var hans doktorgradveileder.
't Hooft tok en doktorgrad i fysikk ved Universitetet i Utrecht i 1972 og har vært professor ved dette universitetet siden 1977. Han har vært representant for det nederlandske vitenskapsakademiet siden 1982.
't Hooft og Veltman utviklet de matematiske grunnene for den såkalte Standardmodellen for elementærpartikler som beskriver og grupperer alle kjente slike partikler. Gjennom deres arbeid kan partiklers egenskaper beregnes og forutsies på en bedre måte. Mer spesifikt utviklet de en metode for å demonstrere at gaugeteorier med spontant symmetribrudd er renormerbare. Det viktigste eksempelet fra en slik teori er teorien for den svake vekselvirkningen som ble fremmet av Sheldon Glashow, Steven Weinberg og Abdus Salam. Dette beviset var det avgjørende steget som ledet til at Standardmodellen ble akseptert blant de allmenne fysikerne.
Han har også fått Lorentz-medaljen (i 1986) og Wolfprisen (i 1981).
Referanser
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (en) Nobelprisen i fysikk 1999 hos Nobelprize.org
- (en) Gerardus ’t Hooft hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1999
- Nobelprize.org, Nobeltalen