Vitalij Ginzburg
| Vitalij Ginzburg | |||
|---|---|---|---|
| Født | Moskva i Det russiske keiserdømmet | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (2003) Wolfprisen i fysikk (1994/95) | ||
| Arbeidssted | Lebedev-instituttet | ||
| Fagfelt | Teoretisk fysikk | ||
| Doktorgrads- veileder | Igor Tamm | ||
| Kjent for | Plasma, Superfluiditet | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 2003 |
Vitalij Lazarevitsj Ginzburg[lower-alpha 1] (1916–2009) var en russisk fysiker. Han regnes som den sovjetiske hydrogenbombens far.
Ginzburg tok doktorgrad i fysikk ved Statsuniversitetet i Moskva i 1940. Han var etterfølgeren til Igor Tamm som leder for teorigruppen på P.N. Lebedev Physical Institute i Moskva ved det russiske vitenskapsakademi. Han var også ateist.[1]
I 2003 mottok han nobelprisen i fysikk «for banebrytende innsatser innen teorien for superledere og superfluider». Han fikk halvparten av prispengene, mens russiske Aleksej Abrikosov og britiske Anthony J. Leggett mottok den andre halvparten.[2] Han har også mottatt Wolfprisen i fysikk.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Ginzburg ble født i en jødisk familie i Moskva i 1916[3], faren hans var Lazar Jefimovitsj Ginzburg og moren hans var Augusta Felgenauer. Faren hans hadde skole med han hjemme i elleve år.[4] Han ble uteksaminert fra Statsuniversitetet i Moskva i 1938. I 1994 ble han med i det sovjetiske kommunistisk parti. I 1950 utviklet han Ginzburg-Landau-teorien sammen med Lev Landau; dette er en teori om superledning og hvordan elektromagnetiske bølger oppfører seg i plasma, samt en teori om opphavet til kosmisk stråling. Han er også kjent blant biologer for å hjelpe med å fjerne Trofim Lysenkos styre over den sovjetiske landsbrukforskningen, hvilket tillot genetisk vitenskap å bli forsket på i Sovjetunionen.[5]
I 1937 giftet han seg med Olga Zamsja.
I 1946 giftet han seg igjen, med Nina Ginzburg, som hadde vært ett år i fengsel etter falske anklager for å ha prøvd å mydre Josef Stalin.[6]
Ginzburg var sjefsredaktør i den vitenskapelige journalen Uspekhi Fizitsjeskikh Nauk. Han var også leder ved det akademiske departementet for fysikk og astrofysiske problemer, som Ginzburg grunnla ved Instituttet for fysikk og teknologi i 1968.[7]
Ginzburg var en sekulær jøde, og etter at kommunismen falt i Sovjetunionen var han veldig aktiv innenfor jødisk liv, spesielt i Russland. Han var også kjent for å være imot antisemittisme, han støttet også Israel som en stat.[8]
På 2000-tallet var Ginzburg politisk aktiv, og støttet den politiske liberale bevegelsen og menneskerettighetsbevegelsen.[9] Han forsvarte Igor Sutjagin og Valentin Danilov mot anklager om spionasje fra staten. 2. april 2009 sa Ginzburg at FSB var en farlig institusjon og drev med tilnærmet stalinisme.[10]
Ginzburg arbeidet ved Lebedev fysikk institutt for sovjetisk og russisk vitenskap i Moskva siden 1940.
Ginzburg døde 8. november 2009 på grunn av hjerteinfarkt.[11] Han ble begravd 11. november 2009 i Novodevitsjijkirkegården i Moskva.[12][13]
Noter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Nikonov Vyatsjeslav. «Physicists have nothing to do with miracles».
- ↑ «The Nobel Prize in Physics 2003». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015.
- ↑ Irina, Mudrova. Великие евреи. 100 прославленных имен. (Store jøder. 100 fremtredende navn). ISBN 9785457351332.
- ↑ «Памяти Виталия Лазаревича Гинзбурга». ufn.ru. Besøkt 10. oktober 2015.
- ↑ Medvedev, Zhores. The Rise and Fall of T.D. Lysenko. New York: Columbia University Press.
- ↑ «Виталий Гинзбург: С Ландау трудно было спорить». Российская газета. Besøkt 8. oktober 2015.
- ↑ «Кафедра проблем физики и астрофизики. Факультет общей и прикладной физики МФТИ. Московский физико-технический институт. Интернет-портал «Легендарный Физтех»». 18. juli 2011. Arkivert fra originalen 18. juli 2011. Besøkt 8. oktober 2015.
- ↑ www.jewishvirtuallibrary.org. «Vitaly Ginzburg». Besøkt 8. oktober 2015.
- ↑ «RUSSIA: Religious revival troubles Vitaly Ginzburg - University World News». www.universityworldnews.com. Besøkt 9. oktober 2015.
- ↑ «[Академики РАН Юрий Рыжов и Виталий Гинзбург: о шпиономании в России, репрессиях против ученых и состоянии науки в стране] - [Радио Свобода © 2015]». www.svoboda.org. Besøkt 9. oktober 2015.
- ↑ «AFP: Russian bomb physicist Ginzburg dead at 93». 13. april 2010. Arkivert fra originalen 13. april 2010. Besøkt 8. oktober 2015.
- ↑ «Академик Гинзбург похоронен на Новодевичьем кладбище в Москве». РИА Новости. Besøkt 8. oktober 2015.
- ↑ «Московские могилы. Гинзбург В.Л.». www.moscow-tombs.ru. Besøkt 8. oktober 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (en) Nobelprisen i fysikk 2003 hos Nobelprize.org
- (en) Vitalij Ginzburg hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 2003