Arthur Bliss Lane

Arthur Bliss Lane

Ambassadør Lane i Warszawas ruiner

Arthur Bliss Lane (født 16. juni 1894 i Bay Ridge i Brooklyn i New York, død 12. august 1956 i New York City) var en amerikansk diplomat som tjenestegjorde i Latin-Amerika og Europa. I løpet av sin diplomatiske karriere håndterte han fremveksten av et diktatur i Nicaragua i 1930-årene, andre verdenskrig og dens etterspill i Europa, og fremveksten av det sovjetinnsattete kommunistregimet i Polen. Han sa opp sitt ambassadørskap til Polen, inderlig skuffet over sitt hjemlands unnvikende politikk og det han oppfattet som amerikansk og britisk løftebrudd overfor det polske folk, for å informere amerikanerne «hva som skjedde bak Jernteppet».

Liv og virke

Bakgrunn

Arthur Bliss Lane ble født i Bay Ridge i Brooklyn den 16. juni 1894, og gikk på Yale University i New Haven i Connecticut.

Diplomat

Etter å ha blitt uteksaminert i 1916, ble han privatsekretær for den amerikanske ambassadør til Italia i Roma. Årene 1919–1920 var han andresekretær i den amerikanske ambassade til Polen under ambassadør Hugh Simons Gibson. I 1921–1922 var han andresekretær i London under John William Davis og George Brinton McClellan Harvey. I løpet av denne tiden var han sekretær for den amerikanske delegasjonen til ambassadørkonferansen i Paris i 1921.

Han skulle etter planen bli overført fra London til Buenos Aires, men helsen til hans kone (Cornelia Thayer Baldwin) førte til at han i steden ble overført til Bern i Sveits, hvor A. Bliss Lane arbeidet sammen med Joseph C. Grew. Med Grews forfremmelse til utenriksminister i 1923 returnerte også A. Bliss Lane til Washington.

Fra 1923 til 1925 virket han ved det amerikanske utenriksdepartement i Washington, D.C.

Både Benjamin Sumner Welles, som Bliss Lane førte en livlig korrespondanse med, og Franklin Delano Roosevelt,v kalte den unge diplomaten, som Bliss Lane den gang var, ganske enkelt for «Arthur». Hans videre vei til rask forfremmelse i gradene innen diplomatisk karriere inkluderte oppdrag i Europa og Sør-Amerika.

Lane var deretter ved ambassaden i Mexico fra 1925 til 1933.

Minister (ambassadør) til Nicaragua

Han ble utnevnt til USAs minister til Nicaragua (1933–1936). Mens han tjenestegjorde der, møtte han general Anastasio Somoza García, mens Nicaraguas president Juan Bautista Sacasa holdt samtaler med opprørslederen Augusto César Sandino.

Sandino ba om at nasjonalgarden, ledet av Somoza, skulle oppløses, ettersom den var blitt grunnlagt av USA da de trakk marinesoldatene sine tilbake fra landet. Sandino ble myrdet av gardemenn etter samtalene. USA hevdet at Lane hadde rådet Somoza til å være tålmodig, men Somoza (og senere sandinistene) hevdet at Lane ga Somoza tillatelse til drapet.

Lane brukte de neste to årene på å prøve å forsone Somoza og Sacasa, og forlot landet før neste valg ettersom USA gikk over til en mer ikke-intervensjonistisk politikk.

Minister til Estland, Latvia og Litauen

Han var deretter USAs minister til Estland, Latvia og Litauen fra 1936 til 1937.

Minbister til kongedømmet Jugoslavia

Han var minister til kongedømmet Jugoslavia fra 1937 til 1941, frem til den tyske invasjonen.

Minister til Costa Rica

Han var deretter minister til Costa Rica (1941–1942).

Ambassadør til Colombia

Han ble deretter utnevnt til ambassadør i Colombia (1942–1944).

Ambassadør til Polen - både i London og i Warszawa

Heretter var han USAs ambassadør til Polen fra 1944 til 1947, først egentlig til den polske eksilregjering i London, og senere i Warszawa til etterkrigsregjeringen. For etter den røde armés invasjon av Polen reiste han imidlertid aldri til London i egenskap av ambassadør, etter instruksjoner fra sine overordnede, og avventet videre utvikling i Washington.

Ambassadøren, uten ambassade, forsøkte å innhente så mye informasjon som mulig, ikke bare om Polen, men også om amerikanske planer for landet. Mens Stanisław Mikołajczyk diskuterte polske anliggender med den amerikanske presidenten den 7. juni 1944, fikk Bliss Lane også sine fem minutter (bokstavelig talt) med Roosevelt den 20. november. Han husket senere samtalen slik:

Jeg sa at det etter min mening ville være svært viktig å legge press på den sovjetiske regjering for å opprettholde Polens uavhengighet, og jeg la til at hvis vi ikke demonstrerte vår styrke på et tidspunkt da vi hadde den største hæren, marinen og luftforsvaret i verden, og presidenten nettopp hadde mottatt et nytt mandat fra sitt folk, visste jeg ikke om vi noen gang ville bli sterkere. Presidenten svarte skarpt og med et snev av sarkasme: «Vil du at jeg skal gå i krig med Russland?» Jeg svarte at det ikke var det jeg mente, men at vi skulle ta en fast linje og ikke avvike fra den, da var jeg sikker på at vi ville oppnå våre mål. Presidenten hadde imidlertid en annen visjon om et fritt Polen. Han sa at han hadde full tillit til Stalins ord og var sikker på at han ikke ville vike fra dem.

Den 13. februar 1945, umiddelbart etter avslutningen av Jalta-konferansen, utstedte viseutenriksminister Joseph C. Grew en uttalelse der han annonserte at Arthur Bliss Lane ville bli værende i Washington i påvente av videre utvikling. Den 5. april 1945 sendte Bliss Lane et memorandum til Edward Stettinius der han anbefalte å informere den amerikanske offentlighet om forverringen av forholdet mellom USA og Sovjetunionen, spesielt når det gjaldt Polen. Etter Roosevelts død bekreftet hans etterfølger Bliss Lanes nominasjon som USAs ambassadør til Polen.

Den 4. juli ble Bliss Lane, som hadde forsøkt å få et møte med den nye utenriksministeren, James F. Byrnes, tatt imot. Bliss Lane forlot møtet skuffet, etter å ha blitt nektet muligheten til å diskutere «et av de mest sensitive spørsmålene USA står overfor» med sin overordnede, og dette like før Potsdamkonferansen. Enda mer ydmykende for Bliss Lane var et nytt møte med J. Byrnes i Paris den 6. juli 1945. Etter å ha blitt stanset av ambassadøren utenfor sitt hotell, svarte utenriksministeren visstnok utålmodig og lukket bildøren: «Hør her, Arthur, disse tingene interesserer meg rett og slett ikke. Jeg vil ikke bli plaget av Dem.»

Den amerikanske diplomaten ankom Warszawa først den 1. august 1945, og stoppet på eget initiativ for å tilbringe natten i Potsdam, der Big Three-konferansen pågikk. Lane oppholdt seg i Polen fra den 1. august 1945 til deb 24. februar 1947, og ledet ambassadens operasjoner fra rom på Hotel Polonia i Warszawa. En detaljert beretning om denne perioden finnes i ambassadørens publiserte memoarer, « Saw Poland Betrayed: An American Ambassador Reports to the American People», utgitt i 1948.

Blant sakene ambassadøren tok opp, og som også formet de bilaterale amerikansk-polske forholde, var de viktigste: parlamentsvalgene, som i henhold til Jalta- og Potsdam-avtalene skulle kjennetegnes av «fri og uhindret» avstemning; spørsmålet om å gi den provisoriske samlingsregjeringen et lån på 90 millioner dollar; kompensasjon for nasjonalisert amerikansk eiendom; løslatelse fra fengsel av de som erklærte amerikansk statsborgerskap; og amerikanske journalisters frihet til å rapportere om hendelser i Polen.

Den 19. januar 1947 organiserte Bliss Lane, sammen med den britiske ambassadøren Victor Cavendish-Bentinck, seksten team for å observere avstemningsprosessen i Polen. Som et resultat ble det sendt omfattende rapporter til Washington og London, basert på hvilke det ble konkludert uten tvil at de polske valgene brøt Jalta- og Potsdam-avtalene, ettersom de var preget av «vold og svindel».

Mens han var i Polen, sa Lane opp sin stilling den 24. februar 1947 i protest mot at det kommunistiske marionettregimet hadde overtatt landet.

Etter utenrikskarrieren

Etter at Bliss Lane forlot den diplomatiske tjenestn begynte han med journalistikk, og tok hovedsakelig opp spørsmål knyttet til Polens skjebne. I 1947 skrev Bliss Lane en bok der han i detalj beskrev det han anså som de vestlige alliertes svik mot Polen, derav bokens tittel: «I Saw Poland Betrayed» (Jeg så Polen bli forrådt»). Han anså det som en feiltakelse av USA og Storbritannia å ikke holde løftet til Polen om at det skulle være frie valg etter krigen. Boken ble oversatt til polsk og utgitt i USA, og senere spredt av et undergrunnsforlag i Polen på 1980-tallet.

I 1949 grunnla han, sammen med den amerikanske journalisten Julius Epstein, den amerikanske komiteen for å undersøke Katyn-massakren. Han ble også denne komiteens leder. Han deltok aktivt i den energiske kampanjen for å tiltrekke den amerikanske offentlighetens oppmerksomhet mot Katyn-saken, ved å holde taler og publisere artiklere. Som Time rapporterte i november 1951, og hadde dette betydning dor at den amerikanske kongressen også opprettet en Katyn-kommisjon: [3]

«I etterkrigstiden med sovjetisk-vestlig solidaritet ble den russiske versjonen akseptert som sannhet. Tragedien i Katyn-skogen ble nesten glemt av alle - unntatt av polakkene. Men mange amerikanske kongressmedlemmer, oppfordret av sine velgere av polsk avstamning og en komité ledet av den tidligere amerikanske ambassadøren til Polen, Arthur Bliss Lane, insisterte hardnakket på en ny etterforskning av Katyn. Den høsten opprettet Husets regelkomité en spesiell etterforskningskomité, ledet av demokraten Raymond Madden fra Indiana, og overtalte Representantenes hus til å godkjenne 20.000 dollar til utgiftene.»

Ifølge Lane ble USA og Storbritannia på Teherankonferansen enige om oppdelingen av Øst-Polen. Han anså denne handlingen som et forrædersk brudd på USAs grunnlov, siden Franklin D. Roosevelt aldri rapporterte sin avgjørelse til Senatet. Jaltakonferansen var det endelige dødsstøt for Polens håp om uavhengighet og en demokratisk styreform, ifølge Lane.

Han var også aktiv i flere antikommunistiske organisasjoner, som for eksempel National Committee for a Free Europe. Han skulle også senere drive valgkamp for republikaneren Dwight D. Eisenhower fremfor presidentvalget i 1952.

Bibliografi

Arkivalia

• Arthur Bliss Lane Papers, Sterling Memorial Library, Yale University, New Heaven CT.

Verker

• A. Bliss Lane: I Saw Poland Betrayed. An American Ambassador Reports to the American People, New York 1948;
• A. Bliss Lane: Widziałem Polskę zdradzoną, Warszawa 1984 (wznowienie przez Stowarzyszenie Kulturalne Fronda w 2008 ISBN 978-83-88747-37-3).

Litteratur

• Vladimir Petrov: A Study in Diplomacy. The Story of Arthur Bliss Lane, Chicago 1971;
• John A. Sylvester: Arthur Bliss Lane. A Career Diplomat, University of Wisconsin 1967;
• John L. Armstrong: More than a Diplomatic Mission; The American Embassy and the Ambassador Arthur Bliss Lane in Polish Politics, July 1945-February 1947, University of Wisconsin, Madison 1990.
• Anna Mazurkiewicz: Dyplomacja Stanów Zjednoczonych wobec wyborów w Polsce w latach 1947 i 1989, Neriton, Warszawa 2007.

Eksterne lenker

• En filmsnutt "Longines Chronoscope with Arthur Bliss Lane (March 24, 1952)" er tilgjengelig for gratis nedlasting his Internet Archive [more]
• Arthur Bliss Lane papers (MS 5). Manuscripts and Archives, Yale University Library.

Autoritetsdata