Ree gård

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 9. aug. 2025 kl. 18:27 av nb>Geanixx (Lenke)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Ree gård, ca. 1880.
Foto: Marcus W. Noodt/NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamlinger
Det første kullet (1868/69) ved Bentsen og Foosnæs’ folkehøyskole på Ree.
Foto: Marcus W. Noodt/NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamlinger

Ree eller Re (gnr. 113, bnr. 1)[1] er en kapteinsgård i Stjørdal i Trøndelag. Gården har en tømret hovedbygning i sveitserstil fra 1851,[2][3] og har siden midten av 1800-tallet vært omgitt av et hageanlegg i engelsk stil.[4]

Ree ligger 1 km øst for Stjørdalshalsen. Reealléen går fra Husby i vest, gjennom gårdstunet på Ree, og fører videre til de gamle storgårdene By i øst og Mæle i sørøst. Ree ligger på en lang og smal terrasse i terrenget, rundt 20 moh., en gammel elvemel.[1][5] Ree ble dyrket og bosatt i bronsealderen for 3000 år siden.[6] Stjørdalselva var seilbar opp til Ree, hvor det er funnet en båtstavn.[7] Gårdsnavnets opprinnelse er uvisst, men kan ha sammenheng med elvemelen; et gammel navn på gresskledde meler eller skrenter i Stjørdalsbygdene er rein. I skriftlige kilder siden 1432 finnes formene Ree og Re.[1][8][9]

Ree var kirkegods under Nidaros erkebispedømme, etter reformasjonen Trondhjems stift.[1][10] Blant de som bygslet gården fra midten av 1600-tallet, var den danske adelsmannen Knud Urne til Sannerup, generalmajor G.C. von Schultz og løytnant Mickel Johan Kyhn. Kyhn forpaktet Ree fra 1698 mot en avgift og en forpliktelse om å gjenreise gårdsbygningene, som var forfalne. Da han døde i 1713, var gården i stand igjen. Gården har vært delt. På midten av 1700-tallet ble mesteparten av gården solgt til oppsitteren siden 1722, oberstløyntant Huitfeldt. Blant de skiftende eierne de påfølgende tiårene var offiser og eidsvollsmann Georg Ulrich Wasmuth.[1]

Mellom 1810 og 1855 ble gården eid av far og sønn Ole og Mathias Nilssen, begge lensmenn i Stjørdal. Ole Nilssens datter var gift med Mathias Lund på Medbroen. På denne tiden ble Ree samlet til ett bruk igjen. I 1855 ble Ree solgt til handelsmann P.C. Aune, som ble blant foregangsmennene i jordbruket i Stjørdal på 1800-tallet.[1][11] Fra 1868 holdt Aune hus for H.K. Foosnæs og Lars Bentsens folkehøyskole.[12] Aune gikk likefullt konkurs på slutten av 1800-tallet, og måtte selge gården til Ole Rise, som hadde eid Austrått og senere kjøpte Sundnes gård med brenneri.[1] Fra 1910 til 1921 var det skolehjem på Ree.[13]

Gården ble også foreslått som lokale for et påtenkt landsgymnas i Trøndelag i 1920-årene. Stjørdal var et nokså stort distrikt med sterke skoletradisjoner, og Ree var allerede benyttet til undervisningsformål. Det nye landsgymnaset ble imidlertid etablert på gården Follo i Orkdal i 1923, se Orkdal landsgymnas.[14][15]

Den nåværende slekten på gården kom med Modulf og Torstein Leirfall (brødre av Jon Leirfall), som kjøpte den tidlig på 1900-tallet.[1]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 2: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 353–363. 
  2. ↑ Hageskal, Audun (23. desember 2015). «Bli med inn på ærverdige Ree gård kvelden før den store kvelden». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 14. august 2016. Besøkt 4. juli 2016. 
  3. ↑ «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Norges Brannkasse Nedre Stjørdal, Fa/L0006: Branntakstprotokoll, 1945–1953». s. 129–134. Besøkt 30. juli 2020. 
  4. ↑ Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 113. 
  5. ↑ Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 29–30 og 50–51. 
  6. ↑ Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 65. 
  7. ↑ Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 51. 
  8. ↑ Rygh, Oluf (1903). Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Bd. 15: Nordre Trondhjems Amt. Kristiania: Fabritius. s. 34. 
  9. ↑ Dybdahl, Audun (1979). Stjørdalen gjennom bølgedalen. Bosetningsmessige og økonomiske forhold i Stjørdalsbygdene ca. 1200–1660. Oslo: Universitetsforlaget. s. 72. 
  10. ↑ Dybdahl, Audun (1979). Stjørdalen gjennom bølgedalen. Bosetningsmessige og økonomiske forhold i Stjørdalsbygdene ca. 1200–1660. Oslo: Universitetsforlaget. s. 82. 
  11. ↑ Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka. Bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 92, 203 og 295. 
  12. ↑ Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka. Bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 411–412. 
  13. ↑ «KOMPLEKS 2601. Trondheim fengsel, Leira avdeling» (PDF). Statsbygg. s. 2. Besøkt 4. juli 2016. 
  14. ↑ Salberg, Bjarne T. (1992). Stjørdalens Blad gjennom 100 år. Trondheim. s. 39. 
  15. ↑ Ole Vig videregående skole 1964–1989. Jubileumsskrift utgitt av skolen. Stjørdal. 1989. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Ree_gård&oldid=712571»