Hans Konrad Foosnæs

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 1. aug. 2025 kl. 23:34 av nb>Efloean (bør være fri for tvilsomme lån fra NBL nå)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Konrad Foosnæs
Ludwik Szaciński/Stortingsarkivet
Norges landbruksminister
19. mars 1908–1. februar 1910
RegjeringKnudsen I
ForgjengerSven Aarrestad
EtterfølgerWollert Konow
Stortingsrepresentant
1. januar 1904–31. desember 1906
ValgkretsNordre Trondhjems amt
1. januar 1889–31. desember 1900
ValgkretsNordre Trondhjems amt
1. januar 1883–31. desember 1885
ValgkretsNordre Trondhjems amt
Beitstads ordfører
1. januar 1914–31. desember 1916
ForgjengerOdin Kvam
EtterfølgerOdin Kvam
1. januar 1880–31. desember 1910
ForgjengerChristoffer Hjelde
EtterfølgerOdin Kvam

Hans Konrad Henriksen Foosnæs (1846–1917) var en norsk politiker (V), gårdbruker, folkehøyskolemann og skytterleder. Han var stortingsmann for Nord-Trøndelag 1883–1885, 1889–1900 og 1904–1906; og nådde toppen i sitt politiske liv som landbruksminister 1908–1910. Foosnæs var en radikal venstremann, en stor folketaler, og mot slutten av livet ble han gjenstand for en høvdingdyrkelse.[1]

Liv og virke

Han ble født på Årgård på Namdalseid som sønn av gårdbruker Henrik Foosnæs og hustru Magdalene Barlien. Farfaren Thomas Foosnæs og morfaren Hans Barlien var stortingsmenn nært knyttet til hverandre, til sist gjennom deres barns ekteskap. Årgård var Barliens tidligere eiendom, men samme år som H.K. Foosnæs ble født, flyttet de til farsslektens gård, Fosnes i Beitstad.[1]

Foosnæs tilhørte det første kullet ved Sagatun Folkehøyskole på Hamar fra 1864 til 1866 og gikk så folkehøyskoler i Norge og Danmark. Foosnæs og Lars Bentsen etablerte den første folkehøyskolen i Trøndelag på Ree i Stjørdal i 1872. I 1876 tok Foosnæs over farsgården i Beitstad, og mellom 1876 og 1879 drev han en folkehøyskole som flyttet mellom bygder i Trøndelag og Nordland.[1]

Foosnæs var formann i amtsskolestyret, styreformann i sparebank og dampskipssamlag, og i mange år amtsrevisor.[1]

Han giftet seg første gang i 1877 med Marie Severine Bragstad, datter av gårdbruker og ordfører Sivert Bragstad.[1] Hun var også søster til folkehøyskole- og stortingsmann Johannes Bragstad.[2] Han ble enkemann i 1880 og giftet seg i 1885 på nytt med Anne Kjerstine Guldahl, datter av skogfogd Ingebrigt Andersen Guldahl ved Røros kobberverk.[1]

Gunnar Knudsens første regjering 1908:
Fra venstre:
1. Karl Seip, kirkeminister
2. Nils Claus Ihlen, arbeidsminister
3. Gunnar Knudsen, statsminister
4. Lars Abrahamsen, handelsminister
5. Hans Konrad Foosnæs, landbruksminister
6. Wilhelm Christophersen, utenriksminister
7. Haakon Ditlef Lowzow, forsvarsminister
8. Johan Castberg, justisminister

Han var ordfører i Beitstad 1880–1910 og 1914–1916 og stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1883–1885, 1889–1900 og 1904–1906.[3] Han var formann i Stortingets landbrukskomité i to perioder og medlem av flere statlige landbrukskommisjoner. Han deltok i Lappekommisjonen av 1889 for den delen av arbeidet som gjaldt Nord-Trøndelag.[4]

Foosnæs var motstander av unionen med Sverige. Han var med på å grunnlegge Det frivillige Skyttervesen i 1882, som et klart mottrekk til hæren, og formann i skyttersamlagenes fellesstyre og formann i Indtrøndelagens og Namdalens folkevæbningssamlag. Foosnæs var motstander av Karlstadforliket og desarmeringen av grensefestningene. Foosnæs var prinsipielt sett republikaner, men var likevel medlem av Stortingets deputasjon ved kroningen av kong Haakon VII og dronning Maud i 1906.[1]

Foosnæs nådde toppen av sin politiske karriere som statsråd i Landbruksdepartementet i Gunnar Knudsens første regjering fra 1908 til 1910. Han brukte denne posisjonen blant annet til å sikre kommunenes forkjøpsrett til skog.[1]

Utmerkelser

Foosnæs var kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han ble tildelt 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906.[1]

Et minnesmerke over Foosnæs står på Mære landbruksskole.

Arkiv

Privatarkivet etter Foosnæs befinner seg på NTNU Universitetsbiblioteket, Gunnerusbiblioteket. Det inneholder personlige dokumenter, korrespondanse og diverse dokumenter av lokalhistorisk interesse, som f.eks. gårdsdokumenter.

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 Bratberg, Terje. «H.K. Foosnæs». Norsk biografisk leksikon. 
  2. ↑ Folketelling 1875 for 1729P Inderøy prestegjeld Bragstad; Digitalarkivet
  3. ↑ «Hans Konrad Henriksen Foosnæs». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Arkivert fra originalen 3. desember 2013. Besøkt 6. desember 2008. 
  4. ↑ Jünge, Åke (1996). Spor etter samar i Midt- og Sør-Skandinavia. Dokumentarforl. s. 222. ISBN 8299277523. 

Eksterne lenker


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Hans_Konrad_Foosnæs&oldid=67505»