Eilif Peterssen
| Eilif Peterssen | |||
|---|---|---|---|
Eilif Peterssen tegnet av Christian Krohg | |||
| Felt | Maleri og tegning | ||
| Utdannelse | Den kgl. Tegneskole, Johan Fredrik Eckersbergs malerskole, Det Kongelige Danske Kunstakademi og Kunstakademiet i München | ||
Hjalmar Eilif Emmanuel Peterssen (1852–1928) var en norsk tegner, maler og heraldiker. Han høstet tidlig anerkjennelse for historiemaleriet «Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe» og etablerte seg som en av Norges fremste portrettmalere, med portretter av blant andre Henrik Ibsen og Edvard Grieg. Han ble også kjent for sine naturmalerier, og ble en del av kunstnerkretsen Skagenmalerne. Han ble også kjent for sin utforming i 1905 av Norges riksvåpen med den norske løve, som ble brukt av statlige myndigheter og kongehuset. Utformingen brukes fortsatt i kongevåpenet og kongeflagget.
Kunstnerisk virke
Han arbeidet i tidlige år med avtegning av segl. Av Hans Gude og Peter Christen Asbjørnsen ble han oppfordret til å studere. Han ble først utdannet ved Tegneskolen 1866–70 og hadde korte opphold hos Knud Bergslien og Morten Müller ved J.F. Eckersbergs malerskole. I 1871 flyttet han utenlands med opphold ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København, i Karlsruhe hos Hans Gude og ved kunstskolen i Karlsruhe, og hos Wilhelm von Diez (1839-1907)[1] ved kunstakademiet i München (1873). I München malte han sitt kjente historiemaleri «Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe» (1875/76), som ble kjøpt inn av Verbindung für historische Kunst i Stuttgart før Peterssen hadde gjort det ferdig. Senere oppholdt han seg i Roma (1879).
Etter å ha lest en bok om Lucrezia Borgia, skrev Bjørnstjerne Bjørnson omgående et brev til Christian Meyer Ross i Roma med beskjed om å male Lucrezia dansende foran sin far Borgia-paven og sin bror Cesare - før andre brukte motivet. Men Ross holdt seg til salongmalerier og portretter. Imidlertid kastet han ikke brevet, for det ble gjenfunnet - i frakken til Eilif Peterssen etter dennes død. Faktisk tegnet Peterssen et utkast av motivet, og Halvdan Koht syntes dette var ett av Peterssens beste arbeider. Men noe maleri ble aldri av.[2]
Etter at Peterssen kom hjem til Norge, bosatte han seg i Bærum som medlem av den såkalte Lysakerkretsen. Han bygde hus i samme område, Villa Pjåka i Bombakken 4A[3] på Lagåsen. Arkitekt var Holger Sinding-Larsen, og villaen stod ferdig i 1897.
Han malte portretter av blant andre Henrik Ibsen (1895) og Edvard Grieg.
Han debuterte på Høstutstillingen i 1882, og var en av «Fleskum-malerne» i 1886. Han ble også oppfattet som en av «Skagen-malerne». Han hadde sin første separatutstilling hos Blomqvist i 1902.
I tillegg til å være kjent som kunstmaler, er Peterssen kjent for å ha gitt Norges riksvåpen med den norske løve ny utforming i 1905. Denne utformingen ble brukt av statlige myndigheter som statens og kongehusets normaliserte versjon av riksvåpenet. Denne versjonen ble også fort svært populær i pressen og hos private som dekorasjon på gjenstander, suvenirer og lignende. Versjonen var vanlig inntil ca. 1937, da en ny normalutgave ble tatt i bruk. Fortsatt brukes imidlertid Peterssens versjon av 1905 i kongevåpenet og kongeflagget.
Familie
Eilif Peterssen var sønn av regnskapsfører ved Akershus hovedarsenal, Jon Peterssen (1814–80), og hustru Anne Marie Andersen (1812–87).
Han var gift to ganger. Han inngikk sitt første ekteskap i Norderhov kirke 21. september 1879, da han giftet seg med Inger Birgitte Cecilie Nicoline Bache Ravn f. Gram (19. november 1850 – 26. mars 1882), datter av hoffmarskalk, generalmajor Johan Georg Boll Gram (1809–73) og Fredrikke Severine Mathea Stabell (1811–96). Etter hennes død giftet han seg på nytt i Time kirke 10. februar 1888 med Frederikke Magdalene «Magda» Kielland (11. juli 1855 – 19. mars 1931), datter av kapteinløytnant Jacob Kielland (1825-89) og Thora Margrethe Bendz (1827–1902).
Verker (utvalg)
- 1875/1876: «Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe» – i Nasjonalgalleriet.
- 1876: «Erik Walkendorf møter Dyveke Sigbrittsdatter og mor Sigbritt i Bergen».
- 1878: «Judas Iskariot».
- 1879: Altertavlen «Jesus i Getsemane» i Vang kirke.
- 1880: Altertavlen «Hyrdenes tilbedelse» i St. Jakobs kirke i Oslo (nå kulturkirken Jakob).
- 1880: Altertavlen «Jesus foran Pilatus» i Furnes kirke.
- 1886: Altertavlen «Jesus og Emmausvandrerne» i Kristiansand domkirke.
- 1886: «Sommernatt» – i Nasjonalgalleriet.
- 1887: «Nocturne» – i Nasjonalgalleriet.
- 1889: Bidro til Eventyrsalen på Holmenkollen Turisthotel (ødelagt da hotellet brant ned i 1895).
- 1891: «Edvard Grieg».
- 1895: «Henrik Ibsen».
- 1899: Altertavlen «Emmausvandrerne» i Tanum kirke.
- Illustrerte Asbjørnsen og Moes Eventyr, Snorres HeimskringlaHeimskringla og verket Norge i det nittende aarhundrede.
- «Måke på Stranden» i Norsk Sjøfartsmuseum.
- Altertavlen «Korsfestelsen» i Johannes kirke i Oslo (Kirken ble revet i 1928. Under krigen (altså etter at kirken var revet) ble dette bildet visstnok sendt til Tyskland og er ikke sett igjen siden. Det er imidlertid kopiert til enkelte andre norske kirker.)
- Altertavlen «Jesus i Getsemane» i Korskirken i Bergen.
- 1908/09: Apsisbildet «Kristi oppstandelse» i Ullern kirke.
- 1915: «Helvig Paus».
- 1926 eller senere: Altertavlen «Jesus i Getsemane» i Narvik kirke (kirken ble innviet sommeren 1925, og Peterssen besøkte Narvik i august 1925 som ledd i forberedelsene til oppdraget.[4])
Noen elever
- Dina Aschehoug
- Maren Reisner Falch Sverdrup
- Andrea Gram
- Kitty Kielland
- Harriet Backer
- Helene Vossgraff
- Hanna Lund
- Jacobine Nordan Lund
- Emily Langberg
- Ragnhild Thrane
- Marie Hauge
- Alice Pihl
- Oluf Wold-Torne
- Kristen Holbø
Galleri
-
Henrik Ibsen (1895)
-
Portrett av komponisten Edvard Grieg (1891)
-
Kvinne (1877)
-
«Helvig Paus» (1915); hun var datter av den norske konsulen i Wien Thorleif Paus og var syv år gammel da hun ble portrettert i et av Peterssens «mest sjarmerende barneportretter»[5]
-
Anemoner (1924)
-
Jeger i skogen ved Ask (1884)
-
Laksefiskere (1889)
-
Sandø (1894)
-
Sandø (1899)
-
Eilif Petersens Fra Sevilosen ved Savalen (1907)
-
Kongevåpenet fra 1905 med skjold og krone som tilsvarer riksvåpenet 1905
-
Peterssens utforming av kongevåpenet i 1905 på meny fra kongemiddag 1906
-
Peterssens utforming av riksvåpenet på meny fra middag 5.4.1907 hos Christian Michelsen
-
«Kongen let setje prestane ned i skipsbåten» fra Magnus Blindes og Harald Gilles saga. Illustrasjon av Eilif Petersen til praktutgaven av Snorres kongesagaer ( 1899)
![«Helvig Paus» (1915); hun var datter av den norske konsulen i Wien Thorleif Paus og var syv år gammel da hun ble portrettert i et av Peterssens «mest sjarmerende barneportretter»[5]](/index.php?title=Spesial:Last_opp&wpDestFile=Helvig_Paus_by_Eilif_Peterssen.jpg){kind=link}
Referanser
- ↑ Wilhelm von Diez
- ↑ Helge Dahl: Bjørnson i Roma (s. 181), forlaget Messel, 2008, ISBN 978-82-7631-099-3
- ↑ «Pjåka», bærumhistorie.no
- ↑ Ytreberg, Nils A. (1954). Narviks historie. Narvik: Narvik kommune.
- ↑ Kokkin, Jan (2009). Eilif Peterssen. Pax. s. 279–280. ISBN 8253032242.
Litteratur
- Eilif Peterssen. Ny illustreret Tidende No. 1. Kristiania, 5te Januar 1879, s. 1-2 og 4.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Verk av Eilif Peterssen på nasjonalmuseet.no
- Verk av Eilif Peterssen hos fotoarkiv ovaering.no