Prestegjeld (Norge)

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 6. mar. 2024 kl. 14:12 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
Hopp til navigering Hopp til søk

Prestegjeld var tidligere et geografisk, administrativt område i Den norske kirke. Prestegjeldet var historisk den grunnleggende forvaltningsenheten i Norge også i verdslig forstand og forløper til kommunene. Et prestegjeld bestod av ett eller flere kirkesogn. Prestegjeldet var i sin tur underlagt et prosti og et bispedømme.

Historikk

Opprinnelse

Den opprinnelige kirkeinndelingen fra middelalderen var basert på kirkesognet (norrønt sókn eller heraðskirkja), dvs. at hvert lokalsamfunn hadde sin kirke. Noe ut på 1400-tallet ser det ut til at begrepet prestegjeld (mellomnorsk prestagield) fikk inntog i kildene som et administrativt nivå under prostiene (norrønt profastdœmi) og omfattet flere kirkesogn. Bakgrunnen kan være endringer i bosetningsmønster og folketallsfall etter svartedauden, hvor mange kirker og sogn mistet sitt befolkningsgrunnlag og sine prester. Det kan synes som at prestegjeld ble opprettet i stedet, hvor en sogneprest kunne betjene et hovedsogn og flere annekssogn.

Prestegjeld som forløpere til kommunene

Prestegjeldene hadde ikke bare betydning som kirkelige forvaltningsenheter; de var den grunnleggende forvaltningsenheten også i verdslig forstand. Slik fylte prestegjeldene i tidligere tider mange av de funksjonene senere tiders kommuner har. Sogneprestene fikk etter reformasjonen en sentral rolle som statlige embedsmenn i sine lokalsamfunn med omfattende kontroll- og forvaltningsoppgaver som gikk langt utover de spesifikt kirkelige funksjoner. Dermed var sognepresten ikke bare en religiøs leder, men statens fremste representant i prestegjeldet med ansvar for for eksempel skolevesen, registrering av innbyggere, statlige kunngjøringer og forsøk på å påvirke innbyggerne på ulike felt (for eksempel utbredelse av nye metoder innen landbruk), og mye annet. Å gå i kirken var obligatorisk og kirkelige handlinger hadde også en rettslig karakter; kirken var dermed også prestegjeldets viktigste møteplass. Sognepresten var som regel blant prestegjeldets fremste menn, og prestegården var ofte den største gården i prestegjeldet.

Ved etableringen av formannskapsdistrikter, fra 1853 betegnet kommuner, bestemte § 1 i formannskapslovene av 14. januar 1837 at «hvert prestegjeld på landet» skulle utgjøre et eget formannskapsdistrikt fra og med den 1. januar 1838; prestegjeldene var dermed de direkte forløperne til de moderne kommunene. Etterhvert som den offentlige administrasjonen ble utbygget utover på 1800-tallet overtok kommunale tjenestemenn gradvis de fleste verdslige oppgavene som tidligere hadde ligget hos sognepresten.

Prestegjeld i nyere tid

I et prestegjeld var det ofte flere prestestillinger (kapellaner) som administrativt er underlagt en sogneprest. Et prestegjeld hadde også andre ansatte, som kateket, diakon og kantor. Gruppen av ansatte i et prestegjeld betjente alle sognene i prestegjeldet.

Sognene har på sin side en betydning i kirkens rådsstruktur. Hvert sogn har et eget sogneråd (menighetsråd). Sognerådene velger medlemmer til et kirkelig fellesråd (fellesrådet) i kommunen.

Fra 1989 ansettes sogneprester og kapellaner av bispedømmerådene. Det er om lag 1300 prester i menighetstjeneste i Den norske kirke.

Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[1] Kirken er nå organisert med de ulike sognene som grunnenheter, og prestene er ansatt i et prosti i stedet for i et prestegjeld.[2][3]

Før ordningen ble utfaset i 2004 var det følgende prestegjeld i Norge:

Borg bispedømme

Fredrikstad domprosti
Sarpsborg prosti
Østre Borgesyssel prosti
Vestre Borgesyssel prosti
Follo prosti
Nedre Romerike prosti
Øvre Romerike prosti
Østre Romerike prosti

Oslo bispedømme

Oslo domprosti
Søndre Aker prosti
Østre Aker prosti
Nordre Aker prosti
Vestre Aker prosti
Bærum prosti
Asker prosti
Døveprostiet

Hamar bispedømme

Hamar domprosti
Vinger og Odal prosti
Solør prosti
Sør-Østerdal prosti
Nord-Østerdal prosti
Sør-Gudbrandsdal prosti
Nord-Gudbrandsdal prosti
Hadeland og Land prosti
Toten prosti
Valdres prosti

Tunsberg bispedømme

Tønsberg domprosti
Nord-Jarlsberg prosti
Sandar prosti
Larvik prosti
Drammen prosti
Lier prosti
Eiker prosti
Ringerike prosti
Kongsberg prosti
Hallingdal prosti

Agder og Telemark bispedømme

Kristiansand domprosti
Mandal prosti
Lister prosti
Otredal prosti
Vest-Nedenes prosti
Arendal prosti
Aust-Nedenes prosti
Bamble prosti
Skien prosti
Nedre Telemark prosti
Aust-Telemark prosti
Vest-Telemark prosti

Stavanger bispedømme

Stavanger domprosti
Dalane prosti
Jæren prosti
Søre Ryfylke prosti
Haugaland prosti
Karmsund prosti
Nordre Ryfylke prosti
Sandnes prosti
Tungenes prosti

Bjørgvin bispedømme

Bergen domprosti
Arna og Åsane prosti
Fana prosti
Hardanger og Voss prosti
Indre Sogn prosti
Laksevåg prosti
Midhordland prosti
Nordfjord prosti
Nordhordland prosti
Sunnfjord prosti
Sunnhordland prosti
Vesthordland prosti
Ytre Sogn prosti

Møre bispedømme

Molde domprosti
Austre Sunnmøre prosti
Indre Nordmøre prosti
Indre Romsdal prosti
Nordre Sunnmøre prosti
Søre Sunnmøre prosti
Ytre Nordmøre prosti

Nidaros bispedømme

Nidaros domprosti
Strinda prosti
Byåsen prosti
Heimdal prosti
Orkdal prosti
Fosen prosti
Gauldal prosti
Stjørdal prosti
Sør-Innherad prosti
Nord-Innherad prosti
Namdal prosti
Nærøy prosti

Sør-Hålogaland bispedømme

Bodø domprosti
Sør-Helgeland prosti
Indre Helgeland prosti
Nord-Helgeland prosti
Salten prosti
Ofoten prosti
Lofoten prosti
Vesterålen prosti

Nord-Hålogaland bispedømme

Tromsø domprosti
Trondenes prosti
Senja prosti
Indre Troms prosti
Nord-Troms prosti
Alta prosti
Hammerfest prosti
Indre Finnmark prosti
Varanger prosti

Se også

Referanser

Litteratur

  • Arne Bugge Amundsen (1999). «Prestegjeld». I Steinar Imsen og Harald Winge. Norsk historisk leksikon: Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 (2. utg.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata