Piorun

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 28. jul. 2025 kl. 11:13 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
PPZR Piorun
Rekkevidde:6,5 km
Stridshoder:1,82 kg HMX
Styresystem:Infrarød målsøker
Makshastighet:Mach 2
Lengde:1.596 m (missil)
Diameter:72 mm
Vekt:10,5 kg (missil)
Produsent:Mesko
I bruk siden:2019

Piorun (Polsk: «Lynglimt») er et bærbart luftvernsystem produsert i Polen, utviklet for å beskytte mot trusler fra lavtflygende fly, helikoptre og ubemannede luftfartøyer.

Luftvernsystemets fulle navn er PPZR Piorun (Polsk: Przenośny Przeciwlotniczy Zestaw Rakietowy Piorun).[1] Da systemet er en modernisering av PPZR Grom luftvernsystem, er den andre betegnelsen på missilet Grom-M.

Historie[rediger | rediger kilde]

Piorun systemet er produsert av Mesko og ble opprettet som et resultat av GROM-luftvernsystemets modernisering i 2010–2015. Som en del av moderniseringen ble effektiviteten til det målsøkende stridshodet betydelig forbedret ved økt deteksjons- og treffavstand for missilet, økt motstand mot interferens ble oppnådd, nærhetsbrannrør og et tilgangsautorisasjonssystem ble innført og systemet ble tilpasset nattforhold.[2][3]

I 2016 signerte Polen en kontrakt om kjøp av 420 systemer og 1 300 missiler til Polens forsvar, planlagt for levering 2017–2020. På grunn av forsinkelser forårsaket av tekniske problemer med fremdriftssystemet, begynte leveransen av raketter og utskytningsanordninger i 2019 etter vellykket testing. I 2020 ble Piorun-missiler avfyrt fra Poprad luftvernmissilsystemer. Missilene brukes ikke bare av Poprad, men også av luftvernartillerisystemet PSR-A Pilica.[4][5]

I 2022 kunngjorde Polen at de leverte Piorun til Ukraina under den russisk-ukrainske krisen 2021–2022.[6]

Operativ historie[rediger | rediger kilde]

Under den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 hevdet det ukrainske forsvaret at flere russiske jagerfly (Su-34, Su-25) og helikoptre (Mi-24, Ka-52) ble skutt ned med Piorun-missiler.[7][8][9]

Brukerland[rediger | rediger kilde]

EstlandEstland Estland
100 utskytningsanordninger og 300 missiler bestilt i september 2022.[10] Mottatt i januar 2024.[11]
GeorgiaGeorgia Georgia
Ukjent antall bestilt i januar 2024.[12]
Polen Polen
Minst 1 300 missiler levert. Ny ordre på 3 500 missiler og 600 utskytningsanordninger leveres i 2022.[13]
UkrainaUkraina Ukraina
Ukjent antall levert i 2022.[14]
USAUSA USA
Ukjent antall bestilt i 2022.[14]
NorgeNorge Norge
Ukjent antall bestilt i 2022.[15]
LatviaLatvia Latvia
Ukjent antall bestilt i 2022.[16]

Norge[rediger | rediger kilde]

Forsvarsmateriells oversikt over Piorun systemet

I november 2022 bestilte Forsvarsmateriell Piorun systemet til Hæren med levering i 2023. Kontrakten var verdt rundt 350 millioner kroner.[17] Høsten 2024 vil det opprettes en bærbar luftvern-tropp ved Jegerbataljonen, oppsatt med Piorun.[18]

I august ble første skarpskyting med Piorun gjennomført i Halkavarre skytefelt i Finnmark.[19][20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «Pierwsze strzelanie Piorunami z Popradów». MILMAG (på polski). 1. desember 2020. Besøkt 29. november 2022. 
  2. ↑ «Pioruny i nowe Spike już w wojsku». defence24.pl (på polski). Besøkt 29. november 2022. 
  3. ↑ «Umowa na zakup zestawów "PIORUN" - Ministerstwo Obrony Narodowej - Portal Gov.pl». Ministerstwo Obrony Narodowej (på polski). Besøkt 29. november 2022. 
  4. ↑ «Pierwsze strzelanie Piorunami z Popradów». MILMAG (på polski). 1. desember 2020. Besøkt 29. november 2022. 
  5. ↑ «Przenośny Przeciwlotniczy Zestaw Rakietowy PIORUN – Wydział Mechatroniki, Uzbrojenia i Lotnictwa» (på polski). Arkivert fra originalen 29. november 2022. Besøkt 29. november 2022. 
  6. ↑ «Польща передає Україні новітні ПЗРК "Перун"». Мілітарний (på українська). Besøkt 29. november 2022. 
  7. ↑ «Gwardia Narodowa Ukrainy: Rosyjski Su-25 zestrzelony Piorunem». defence24.pl (på polski). Besøkt 29. november 2022. 
  8. ↑ «Potwierdzony debiut bojowy ppzr Piorun w Ukrainie». MILMAG (på polski). 11. mars 2022. Besøkt 29. november 2022. 
  9. ↑ «Wojna na Ukrainie. Piorun potwierdza skuteczność». Rzeczpospolita (på polski). Besøkt 29. november 2022. 
  10. ↑ Reuters (7. september 2022). «Estonia purchases Piorun anti-aircraft missile systems from Poland». Reuters (på English). Besøkt 29. november 2022. 
  11. ↑ «PIORUN Man-Portable Air-Defense Systems Arrive in Estonia». www.baltictimes.com. Besøkt 11. januar 2024. 
  12. ↑ Kiński, Andrzej (14. januar 2024). «Gruzja kolejnym użytkownikiem zestawów przeciwlotniczych Piorun». Wydawnictwo militarne ZBIAM (på polski). Besøkt 15. januar 2024. 
  13. ↑ «Poland orders 600 Piorun MANPADS and 3,500 surface-to-air missiles for Polish army». Army Recognition. 23. juni 2022. Arkivert fra originalen 29. november 2022. Besøkt 29. november 2022. 
  14. ↑ 14,0 14,1 «Polish Piorun MANPADS Exported to US and Provided to Ukraine. A Success for Mesko Company». defence24.com (på English). Besøkt 29. november 2022. 
  15. ↑ Pettersen, Stephan (29. november 2022). «Nytt bærbart luftvern til Hæren». forsvaretsforum.no. Besøkt 29. november 2022. 
  16. ↑ «MSPO 2023: More Piorun MANPADS to be Exported!». Defence24. 
  17. ↑ «Forsvarsmateriell kjøper bærbart luftvern til Hæren». Norsk (på norsk). Besøkt 29. november 2022. 
  18. ↑ «Snart kan helikopterjakten begynne». Stratagem (på norsk). 2. februar 2024. Besøkt 3. februar 2024. 
  19. ↑ «Første skarpskyting med Hærens nye berbare luftvern». Forsvaret (på norsk nynorsk). Besøkt 16. august 2024. 
  20. ↑ «Skarpskyting med nytt bærbart luftvernsystem». Norsk (på norsk). Besøkt 16. august 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  •  Artikkelen mangler oppslag i Wikidata


Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Piorun&oldid=652456»