Grigorij Iljinskij
| Grigorij Iljinskij |
|---|
Grigorij Andrejevitsj Iljinskij (Григо́рий Андре́евич Ильи́нский, født 11. marsjul./ 23. mars 1876greg. i St. Petersburg, død 14. desember 1937 i Tomsk) var en russisk filolog, historiker og arkeolog.[1]
Iljinskij gikk ut av universitetet i St. Petersburg med gullmedalje i 1898, og underviste der, siden også ved universitetene i Kharkov, Tartu, Saratov, Kazan og Moskva. I 1909 ble han professor, og han tok doktorgraden i 1911 med en avhandling om de bulgarske herskernes diplomer.
I 1934 ble han arrestert i forbindelse med slavist-saken, dømt til ti års leiropphold og sendt til Solovkiøyene. Senere ble fengselsstraffen endret til forvisning. I 1936 ble Iljinskij satt fri og bosatte seg i Tomsk, hvor han forvaltet biblioteket i det lokalhistoriske museet. I 1937 ble han arrestert igjen og skutt. De etterlatte vitenskapelige arbeidene hans er gått tapt.
Æresbevisninger
Iljinskij ble i 1921 korresponderende medlem av Det russiske vitenskapsakademiet, i 1929 av Det bulgarske vitenskapsakademiet og i 1930 av Det polske vitenskapsakademiet.
Referanser
- ↑ Algirdas Sabaliauskas. «Grigory Ilyinsky». Lietuviu. Besøkt 06.01.2025.