Frederik Heidmann
| Frederik Heidmann | |||
|---|---|---|---|
 Frederik Heidmann malt av Matthias Stoltenberg (1851) etter et miniatyrportrett av Jacob Munch. | |||
| Eidsvollsmann | |||
| Valgkrets | Trondhjemske dragonkorps | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1818–20, 1821–23 og 1827–29 | |||
| Valgkrets | Nordre Trondhjems amt og Hedemarkens amt (1827–29) | ||
| Amtmann i Hedmark | |||
| 1821–1849 | |||
| Forgjenger | Lauritz Weidemann | ||
| Etterfølger | August Christian Manthey | ||
Frederik Hartvig Johan Heidmann (1777–1850) var en norsk offiser, embetsmann og politiker. Han var eidsvollsmann i 1814, stortingsrepresentant i tre perioder fra 1818 til 1829, og Amtmann i Hedmark i 28 år fra 1821 til 1849.[1][2][3][4][5]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Peter Heidmann, major ved første trondhjemske infanteriregiment, og Dorothea Mathea Sommerschild. Han var gift med Anna Catharina Bernhoff Ræder (1788–1858), datter av oberstløytnant Johan Georg Ræder.
I 1795 ble han sekondløytnant, og 10. juni 1803 premierløytnant ved Trondhjemske Dragoncorps. Han fikk graden rittmester i 1814. Da armeen ble omorganisert 1818, ble han utnevnt til sjef for Skognske eskadron.
I 1814 var han medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll for Throndhjemske Dragoncorps, han tilhørte selvstendighetspartiet.[1] Heidmanns bolig i 1814 var farsgården Zinkrennan i Levanger, som han drev sammen med moren da faren døde i 1807. Formelt overtok han gården i 1821, samme året han ble amtmann i Hedemarkens amt. I dag er det bare borgstua som er igjen fra Heidmanns tid. 1828 kjøpte han «amtmannsgården» Kjonerud i Stange fra sin forgjenger Claus Bendeke.[6]
Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1818–1820 og 1821–1823, og for Hedemarkens amt 1827–1829.[2]
I 1821–1849 var han amtmann i Hedemarkens amt. Utnevnelsen omtales av historikeren Halvdan Koht som en politisk belønning fra kong Karl Johan.[7] Som amtmann i Hedemarkens amt tok han initiativet til opprettelsen av kjøpstaden Hamar. På grunn av hans innsats er Heidmannsgate i Hamar oppkalt etter ham. Heidmann mottok St. Olavs Orden og Sverdordenen.[1][8]
Han er begravet på Ottestad kirkegård.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «(no) Frederik Heidmann» i Norsk biografisk leksikon.
- ↑ 2,0 2,1 Frederik Heidmann Arkivert 16. august 2016 hos Wayback Machine. fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
- ↑ Halvorsen, J.B. (1888). Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880. Bind 2. Den Norske Forlagsforening. s. 613.
- ↑ Biographiske Efterretninger om Eidsvolds-Repræsentanter og Storthingsmænd i Tidsrummet 1814–1845. Chr. Schibsted. 1845. s. 74.
- ↑ Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814 med morens slektsvåpen
- ↑ Jørn Holme (red.) (2014). De kom fra alle kanter – Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm. s. 466–468. ISBN 978-82-02-44564-5.
- ↑ Halvdan Koht (1931). «Heidmann, Frederik». Norsk biografisk leksikon. Bind 5. Aschehoug. s. 594–596.
- ↑ Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet, 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side 361–362, digital utgave
- ↑ Meddelelser fra det norske Rigsarchiv, indeholdende bidrag til Norges historie af utrykte kilder. Feilberg & Landmarks forl. 1903. s. 374.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Frederik Heidmann; eidsvoll1814.no
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler hvor bilde mangler på Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Eidsvollsmenn
- St. Olavs Orden
- Sverdordenen
- Norske amtmenn
- Fylkesmenn i Hedmark
- Stortingsrepresentanter 1818–1820
- Stortingsrepresentanter 1821–1823
- Stortingsrepresentanter 1827–1829
- Norske offiserer
- Personer fra Levanger kommune