Bryan Adams
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Bryan Adams |
---|
Bryan Guy Adams (født 1959) er en kanadisk rockesanger, låtskriver og fotograf.
Adams signerte en kontrakt med det amerikanske plateselskapet A&M Records på slutten av 1970-årene. Etter det har han oppnådd en rekke hitsingler. Han har totalt solgt i overkant av 65 millioner album.
Han har vært nominert til flere Grammy-priser; Adams ble først nominert på den 28. Grammy-utdelingen for sangen «It's Only Love» med Tina Turner. Adams vant to priser under den 34. Grammy-utdelingen for «Best Pop Instrumental Performance» og «Best Song Written for Motion Picture, Television or Other Visual Media» for musikken til Robin Hood – tyvenes prins. Adams har blitt tildelt Order of Canada og Order of British Columbia for sitt bidrag til kanadisk musikk og sitt filantropiske arbeid. Han ble en del av Canadas Walk of Fame i 1998, og i 2006 ble han med i Music Hall of Fame på Canadas Juno Awards-utdeling i april. Han ble nominert til sin femte Golden Globe-pris i 2007 for musikk til filmen Bobby, og han har vært nominert tre ganger til Academy Awards for sin filmmusikk.
Han og Nelly Furtado sang «Bang The Drum» under OL i Canada 2010.
1980–1983[rediger | rediger kilde]
Adams lanserte debutalbumet Bryan Adams i februar 1980; dette var starten på Adams' lange låtskrivingspartnerskap med Jim Vallance. Hans neste album, You Want It You Got It, ble spilt inn i New York City på bare to uker, og var Adams' første album produsert av Bob Clearmountain. Albumet ble lansert i 1981 og inneholdt FM-radiohiten «Lonely Nights».
Med sitt tredje album Cuts Like a Knife fikk Adams et gjennombrudd i USA og Europa. Det ble utgitt tre hitsingler fra albumet; «Straight From the Heart», «Cuts Like a Knife» og «This Time». Da albumet ble lansert i januar 1983, nådde albumet 8.-plass på den amerikanske albumlista Billboard 200. Albumet gav Adams internasjonal anerkjennelse. Cuts Like a Knife oppnådde tre ganger platinastatus i Canada, platina i USA og gull i Australia. Seks singler ble utgitt fra albumet: «Straight From the Heart», «Cuts Like a Knife», «This Time», «I'm Ready», «The Only One» og «Take Me Back». De første fire hadde medfølgende musikkvideoer, og de tre første ble plassert på Billboard Hot 100. På den amerikanske singellista var det singelen «Straight From the Heart» som fikk den høyeste plasseringen; den endte opp som nummer 32 på Mainstream Rock Tracks og nummer 10 på Billboard Hot 100.
1984–1987[rediger | rediger kilde]
Adams bestselgende album i USA, Reckless, var produsert av Adams og Bob Clearmountain. Albumet toppet den amerikanske albumlista Billboard 200 og den kanadiske albumlista. Albumet ble utgitt i november 1984, og den første singlen fra albumet var «Run to You». Det ble tilsammen utgitt seks singler fra albumet. Singlen «It's Only Love», som var en duett med Tina Turner, ble nominert til en Grammy Award for Best Rock Vocal Performance av en duo eller gruppe. I 1986 vant den MTV-prisen for Best Stage Performance. Etter utgivelsen av albumet ble Adams nominert til Best Male Rock Performance.
Reckless inkluderer hitsinglene «Run To You», «Heaven», «Summer of '69», «Somebody» og «It's Only Love». Alle singlene hadde medfølgende musikkvideoer. Alle singlene ble listet på Billboard Hot 100, mens «Run To You», «Summer of '69» og «Heaven» nådde topp ti. «Heaven» ble den mest vellykkede singlen fra albumet og nådde høye listeplasseringer på forskjellige singellister. «Heaven» toppet den amerikanske singellista. «Heaven» nådde nummer ni på hot mainstream rock chart.
I desember 1984 startet Adams turneen for Reckless i USA. Han dro til Chicago, Detroit, New York og Philadelphia. I begynnelsen av 1985 turnerte Adams i USA, Japan, Australia, Europa og til slutt Canada. Etter å vunnet fire Juno Awards dro Adams på en kort turné til de store byene i Canada. Senere gikk turneen sørover mot den amerikanske vestkysten, og ble avsluttet med to forestillinger i Paladium i Los Angeles. Etter denne turneen i USA reiste Adams til Etiopia for å bidra til oppmerksomhet om sultkatastrofen som pågikk der. Han dro senere tilbake til Europa for en femti-by-konsertturné med rockesangeren Tina Turner, som kulminerte i april da han dro til London i Hammersmith Odeon. Adams begynte den første etappen av sin turné kalt «World Wide i 85» som startet i Oklahoma. Turneen ble avsluttet i oktober 1985. Adams dro hjem til Canada og senere tilbake til den amerikanske østkysten der han hadde to utsolgte konserter i New York.
Oppfølgeren til Reckless var Into the Fire, som ble utgitt i 1987. Albumet ble spilt inn på Cliffhanger Studios i Vancouver, Britisk Columbia og mikset i AIR Studios i London og Warehouse Studio i Vancouver.
1991–1993[rediger | rediger kilde]
Et av Adams' bestselgende album, Waking Up the Neighbours, produsert av Adams og Mutt Lange, nådde nummer seks på den amerikanske albumlista. Det ble lansert i september 1991. Den første singelen fra albumet; «(Everything I Do) I Do It for You», klarte å holde førsteplassen på den britiske singellista i 16 uker, noe som er en rekord ingen har klart og slå til nå.[1] Albumet og singlene fra albumet toppet lister i mange land, og «(Everything I Do) I Do It for You» toppet singellister i 17 land. Albumet solgte over 4 millioner eksemplarer i USA og over 10 millioner eksemplarer på verdensbasis.[2] «(Everything I Do) I Do It for You» vant en Grammy Award i 1991 for Best Song Written for Motion Picture, Television or Other Visual Media.
Allerede før platelanseringen begynte Adams å turnere med materialet fra albumet, og i juni hadde han startet den europeiske delen av turneen. Han turnerte sammen med det amerikanske bandet ZZ Top. Adams kalte turneen Waking Up the World. Turneen ble offisielt startet i oktober 1991 og avsluttet i mai 1993. Det første stoppet hans på turneen var i Belfast, Irland. Den 18. desember 1991 holdt Adams sine to første konserter i Reykjavík, Island. Adams dro etterpå til USA hvor han spilte på Ritz Theatre den 10. januar. Etter turneen i Nord-Amerika dro han til Sydney. I februar 1992 dro han til New Zealand og senere tilbake til Australia. I februar dro han til Japan der han holdt konserter i seks forskjellige byer. Turneen fortsatte gjennom flere europeiske land i juni 1992, inkludert Italia, Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark og Norge, og i juli 1992 holdt han for første gang konserter i Ungarn og Tyrkia. På slutten av turneen dro han tilbake til Asia, til Thailand, Singapore, Japan og senere Hongkong. Til slutt holdt han noen konserter i Canada.
1994–1999[rediger | rediger kilde]
18 til I Die ble offisielt lansert i juni 1996. I USA nådde det 31.-plass på den amerikanske albumlista, mens det på den kanadiske albumlista nådde 4.-plass. Albumet ble utgitt i Australia, Europa og New Zealand i slutten av 1996. 18 til I Die toppet den britiske albumlista og holdt den posisjonen i mindre enn to uker. 18 til I Die fortsatte med lavere listeplasseringer da den ble utgitt. Selv om 18 til I Die nådde topp ti i Nederland, Belgia, Sveits, Finland, Norge, Østerrike, Sverige, Tyskland og Australia og var en moderat topptjuesuksess i Frankrike og Irland, nådde det et mye lavere salgstall enn hans forrige album Waking Up the Neighbours.
Albumet fikk platina i USA som betyr et salg over 1 million kopier. 18 til I Die fikk tre ganger platina i Canada og Australia og to ganger platina i Storbritannia. Etter utgivelsen av 18 til I Die lanserte Adams samlealbumet The Best of Me. Albumet fikk tre ganger platina i Canada og platina i Storbritannia. Adams har fått to platinaplater for salg i Norge.
Hans neste album On a Day Like Today ble utgitt i 1998; det var hans første studioalbum siden You Want It You Got It. Det ble ikke sertifisert av RIAA.
2000–[rediger | rediger kilde]

Oppfølgeren til On A Day like Today var Room Service, som ble lansert i oktober 2004. Albumet nådde nr. 134 på den amerikanske albumlista Billboard 200. Singelen «Open Road» ble den første singlen fra albumet. «Open Road» ble den mest vellykkede singelen fra albumet og toppet den kanadiske singlelista. De andre singlene fra albumet klarte seg ikke så bra og fikk lave listeplasseringer. Room Service solgte 440 000 eksemplarer i sin første uke i Europa.
Etter utgivelsen av Room Service begynte Adams å jobbe på lydsporet til den kjente amerikanske filmen The Guardian. Blant skuespillerne var Kevin Costner og Ashton Kutcher. Adams skrev og fremførte sangen «Never Let Go». Adams ville senere lage sangen «Never Gonna Break My Faith» til filmen Bobby. Sangen ble sunget av Aretha Franklin og Mary J. Blige. Denne sangen ga ham en Golden Globe-nominasjon i 2007.
Adams lanserte sitt nye album 11 internasjonalt i mars 2008. Albumet ble utgitt i USA senere i butikkene Wal-Mart og Sam's Club den 13. mai 2008. Den første singelen fra albumet var «I Thought I'd Seen Everything» som har klart seg brukbart i noen land i Europa uten å få en listeplassering i Storbritannia og USA. Det ble opplyst at Adams skulle gjennomføre en 11-dagers 11-landsturné i Europa i tilknytning til dette albumet. Albumet toppet den kanadiske albumlista og ble Adams første album til å nå den posisjonen siden Waking Up the Neighbours. I USA nådde albumet 80.-plass på rankingen på den amerikanske albumlista.
Diskografi[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Bryan Adams diskografi
Videografi[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Bryan Adams videografi
Turnéhistorie[rediger | rediger kilde]
- You Want It You Got It Tour (1981-1982)
- Cuts Like a Knife Tour (1983-1984) 137 forestillinger hvorav 122 i Nord-Amerika, 10 i Europa og 5 i Asia/Oseania.
- Reckless Tour (1984-1985)
- Into the Fire Tour (1987-1988) 167 forestillinger hvorav 79 i Nord-Amerika, 74 i Europa, og 14 i Asia
- Waking Up the World Tour (oktober 1991- desember 1993) 83 forestillinger i Europa, 124 i Nord-Amerika, 32 i Oseania/Asia
- So Far So Good Tour (1994) 108 forestillinger hvorav 29 i Asia/Oseania, 31 i Nord-Amerika, 7 i Afrika og 41 i Europa
- 18 til I Die Tour (25. mai 1996- 1. september 1997) 126 forestillinger hvorav 85 i Europa, 26 i Asia/Oseania, 15 i Nord-Amerika.
- White Elephant Tour (25. januar - 31. desember 1999) 133 forestillinger hvorav 23 i Nord-Amerika, 101 i Europa og 9 i Asia/Oseania
- The Best of Me Tour (2000-2001)
- Here I Am Tour (4. januar 2002-15. august 2004) 166 forestillinger hvorav 60 i Nord-Amerika, 88 i Europa, 4 i Afrika, 14 i Asia/Oseania.
- Room Service Tour (2004-2006)
- Anthology Tour (2007-2008)
- 11 Tour (7.mars 2008-10. desember 2009) 203 forestillinger hvorav 63 i Europa, 129 i Nord-Amerika, 10 i Sør-Amerika, 1 i Asia
- Bare Bones Tour (januar 2010- oktober 2014) 73 konserter i Europa, 209 i Nord-Amerika, 14 i Afrika, 21 i Asia/Oseania
- Waking Up The Neighbours 20th Anniversary Tour (2011-2013) 114 forestillinger hvorav 71 i Europa, 23 i Nord-Amerika, 20 i Asia/Oseania
- Reckless 30th Anniversary Tour (2014–2015)
- Get Up Tour (2016-2017)
- The Ultimate Tour (2018) turneen ble arrangert i tilknytning til Adams samlealbun Ultimate. Turneen ble innledet i Matakana, New Zealand 2. januar 2018 og ble avsluttet 29. november 2018 i Ostrava, Tsjekkia. Det var i alt 62 forestillinger, halvparten i Europa.
- Shine a Light Tour (2019-21)
- So Happy It Hurts Tour (2022)
I Norge[rediger | rediger kilde]
- 21. februar 1985, Drammenshallen (oppvarming for Tina Turner)
- 18. november 1987, Drammenshallen
- 10. juni 1991, Valle Hovin stadion
- 17. november 1991, Oslo Spektrum
- 27. juni 1992, Kalvøyafestivalen
- 3. august 1994, Oslo Spektrum
- 18. juni 1996, Oslo Spektrum
- 12. juli 1999, Tønsberg kunstisbane
- 28. august 2001, Trondheim Spektrum[3]
- 29. august 2001, Bergenshallen
- 31. mai 2004, Marienlyst
- 1. juni 2004, Brann Stadion
- 2. juni 2004, Viking Stadion
- 16. september 2006, Flotmyr
- 17. september 2006, Oslofjord Convention Center
- 6. juni 2008, Alfheim stadion
- 7. juni 2008, Aspmyra stadion
- 27. mai 2010, Sentrum Scene
- 28. mai 2010, Odderøya Live Festival
- 10. juni 2011, Gjøvik stadion
- 4. august 2012, Rauma Rock
- 5. august 2012, Kulåsparken
- 4. mars 2013, Folketeatret
- 29. mai 2014, Folketeatret
- 20. mars 2015, Oslo Spektrum
- 9. februar 2017, Oslo Spektrum
- 10. februar 2017, Sparebanken Møre Arena
- 11. februar 2017, Sparebanken Møre Arena
- 19. april 2022, DNB Arena
- 20. april 2022, Oslo Spektrum
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Roy Hilmar Svendsen (27. mai 2004). «Rebell i hvitt». Bergens Tidende. Besøkt 12. februar 2024.
- ↑ MJD (23. mars 2019). «Bryan Adams’ albums and songs sales». ChartMasters. Besøkt 12. februar 2024.
- ↑ NRK. «Bryan Adams til Trondheim». NRK. Besøkt 6. oktober 2016.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- youtube.com
- youtube.com
- instagram.com