Verdensarven i Italia
Verdensarven i Italia omfatter 55 oppføringer på UNESCOs verdensarvliste. UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven») er en liste over natur- og kultursteder som har særlig betydning for menneskeheten. UNESCO fører listen, som stiller krav om at verdensarvområder skal vernes. UNESCOs liste over verdensarv er den mest utbredte miljøvernavtalen i verden.
Nedenstående liste tar for seg verdensarvsteder i Italia. Årstallene i parentes angir når stedet ble opptatt på listen.
- 1995 – Napolis historiske sentrum
- 1997 – Det kongelige 1700-tallspalasset i Caserta med park, Vanvitelli-akvedukten og San Leucio-komplekset.
- 1997 – De arkeologiske områdene i Pompeii, Herculaneum og Torre Annunziata
- 1997 – Amalfikysten
- 1998 – Cilento og Vallo di Diano nationalpark med de arkeologiske stedene Paestum og Velia samt Certosa di Padula.
- 1995 – Renessansebyen Ferrara og Po-deltaet
- 1996 – Tidige kristne monumenter i Ravenna
- 1997 – Katedralen, Torre Civica og Piazza Grande, Modena
- 2021 – Portikoene i Bologna
- 1980, 1990 – Romas historiske sentrum, Vatikanstatens besittelser i Roma og San Paolo Fuori le Mura
- 1999 – Villa Adriana, Tivoli
- 2001 – Villa d'Este, Tivoli
- 2004 – Etruskiske graver i Cerveteri og Tarquinia
- 1997 – Portovenere, Cinque Terre og øyene (Palmaria, Tino og Tinetto)
- 2006 – Le Strade Nuove og Palazzi dei Rolli i gamlebyen i Genova.
_-_The_Last_Supper_(1495-1498).jpg)
- 1979 – Hellemalerier i Val Camonica
- 1980 – Kirke og dominikansk kloster i Santa Maria delle Grazie med maleriet «Nattverden» av Leonardo da Vinci
- 1995 – Crespi d'Adda
- 2003 – Sacri Monti (hellige fjell) i Piemonte og Lombardia
- 2008 – Rhätische Bahn i Albula og Berninas landskap
- 1997 – Venariapalasset – huset Savoias residenser i og omkring Torino
- 2003 – Sacri Monti (hellige fjell) i Piemonte og Lombardia
- 2014 – Vinlandskapene Langhe-Roero og Monferrato
- 1996 – Castel del Monte
- 1996 – Trulli (kalkstenshusene) i Alberobello
- 2025 – Via Appia [1]
- 1997 – Su Nuraxi di Barumini
- 2015 – Det arabisk-normanniske Palermo og katedralene i Cefalù og Monreale.
- 2025 – Domus de Janas (feenes hus), klippegraver.[2]https://whc.unesco.org/en/list/1730
- 1997 – De arkeologiske stedene i Agrigento
- 1997 – Den romerske Villa del Casale
- 2000 – Isole Eolie (De eoliske øyer)
- 2002 – Senbarokkstedene Caltagirone, Militello Val di Catania, Catania, Modica, Noto, Palazzolo, Ragusa og Scicl i Val di Noto (sydøstre Sicilia)
- 2005 – Siracusa og gravområdet i Pantalica
- 2013 – Etna
- 1982 – Det historiske sentrum i Firenze.
- 1987 – Piazza del Duomo, Pisa
- 1990 – Det historiske sentrum i San Gimignano
- 1995 – Det historiske sentrum i Siena
- 1996 – Det historiske sentrum i Pienza
- 2004 – Kulturlandskapsområdet Val d'Orcia
- 2013 - Medicifamiliens villaer og hager
- 2021 – Europas store kurbadsteder – grenseoverskridende oppføring som omfatter Montecatini Terme i Italia sammen med Spa i Belgia, Vichy i Frankrike, Bath i Storbritannia, Karlovy Vary, Františkovy Lázně og Mariánské Lázně i Tsjekkia, Bad Ems, Baden-Baden og Bad Kissingen i Tyskland og Baden bei Wien i Østerrike[3]
- 2000 – Assisi, Chiesa di San Francesco og andre fransiskanersteder.
.JPG)
- 1987 – Venezia og lagunen
- 1994, 1996 – Byen Vicenza og de palladiske villaer i Veneto.
- 1997 – Botanisk have (Orto Botanico) i Padova
- 2000 – Byen Verona
- 2019 – Prosecco-vinmarkene i Conegliano og Valdobbiadene
- 2021 – Padovas freskosykluser fra 1300-tallet[3][4]
Referanser
- ↑ «Via Appia. Regina Viarum». UNESCO. Besøkt 31. juli 2025.
- ↑ whc.unesco.org https://whc.unesco.org/en/list/1730. Besøkt 31. juli 2025.
- ↑ 3,0 3,1 «Five sites in the Arab and Europe regions inscribed on UNESCO’s World Heritage List». UNESCO World Heritage Centre (på English). 24. juli 2021. Besøkt 24. juli 2021.
- ↑ «Padua’s fourteenth-century fresco cycles». UNESCO World Heritage Centre (på English). 24. juli 2021. Besøkt 24. juli 2021.
 | ||
Autoritetsdata