Søvn
Søvn er tilstanden som mennesker og dyr periodisk inntar for å hvile; en tilstand med sterkt nedsatt bevissthet.
Under søvn skjer det flere fysiologiske forandringer i kroppen:
- puls, stoffskifte og kroppstemperatur reduseres.
- skjelettmusklene slapper av.
- blodårene utvides.
- øynene lukkes.
Søvn reguleres av døgnrytmen, av homeostase (tiden som er gått siden siste adekvate søvnperiode) og, hos mennesker, av villet atferd.
Søvn er en tilstand utviklet blant mikrober, milliarder av år før pattedyrenes tid; men mikrobene tok med seg prosessen da de fant veien inn i store organismer som pattedyr. I utgangspunktet er søvn en kollektiv tilstand som brer seg mellom mikroorganismer ved hjelp av polysakkaridet peptidoglykan. Dette stoffet fremkaller søvn, om det injiseres i dyr. Vertsorganismer som mennesket har stor nytte av dette, for det hjelper kroppen til å hvile og restitueres. Slik sett virker søvn som et samarbeid mellom kropp/hjerne og mikrobene som finnes i tarmen.[1] [2]
Det er fremdeles usikkert hva som gjør søvn til en livsnødvendighet, men alle dyr som er forsket på, dør når de hindres i å sove. Rotter, for eksempel, lever ikke lenger enn ca. 14 dager uten søvn.
Det antas at hjernen under søvn kvitter seg med skadelige rester av stoffskiftet, at skadde/svekkede hjerneceller repareres, og at dagens minner bearbeides og enten lagres i hukommelsen eller «forkastes». Men dette er kun teorier.
Søvnen opptrer i to hovedstadier, NREM og REM, som inntreffer med regelmessige intervaller. REM står for rapid eye movement («raske øyebevegelser»), og NREM betyr ikke-REM. Man drømmer som oftest i REM-stadiet, men EEG-målinger har vist at man også kan drømme i NREM-stadiene. NREM-søvn deles opp i fire stadier, to lette (1 og 2) og to dype (3 og 4), etterfulgt av en periode med REM-søvn. Rekkefølgen er 1 – 2 – 3 – 4 – 3 – 2 – REM for en syklus på 90 til 110 minutter. Syklusen gjentas utover natten, som oftest 4-5 ganger, med større andeler NREM den første halvdelen av natten, og mer REM fram mot morgenen.
Stadium-1 er lett søvn (theta-bølger) og til dels likner våken tilstand. Stadium-2 er noe dypere. Stadium-3 (delta-bølger) og -4 er dyp søvn, og det er i dette stadiet svært vanskelig å vekke individet. Tendensen er å slå sammen stadium-3 og -4. Stadium-3 har 20–50 % delta-bølger mens stadium-4 inneholder mer enn 50 % delta-bølger.
I REM-søvn økes hjernens aktivitet drastisk, og den jobber faktisk hardere enn i våken tilstand. Skjelettmuskulaturen lammes, og øynene kan bevege seg som om de ser etter noe i mørket under øyelokkene.
Som hos alle arter der nyfødte ikke er fullt utviklet, har småbarn mye REM-søvn. Nyfødte sover opptil 18 timer i døgnet, ca. 50 % REM. Antall timer voksne mennesker sover, er helt individuelt; omfattende studier viser at det selvrapporterte gjennomsnittet er 7,5 timer pr. døgn. Eldre mennesker trenger like mye søvn som yngre, men den er ofte mer oppdelt.
Søvnmangel
Utdypende artikkel: Søvnberøvelse
Søvnmangel over kortere perioder - som ett døgn - har ved forsøk vist tendenser til redusert korttidshukommelse, trøtthet og redusert oppmerksomhet. Uteblir søvn over flere døgn, svekkes individet ytterligere og kan få store konsentrasjonsproblemer, hallusinasjoner og paranoia. Virkningen kan sammenlignes med beruselse.
Barn bør sove minst 9 timer i døgnet, voksne 7-8 timer. Disse påstandene støttes av The National Sleep Foundation (NSF) i USA; en uavhengig, frivillig nullprofittorganisasjon som har som mål å forbedre offentlig helse og sikkerhet ved å oppnå forståelse av søvn og søvnforstyrrelser, og støtte søvnrelatert utdanning, forskning og forståelse.[3] Mange søvneksperter er uenige i at åtte-timers-behovet gjelder generelt. Isteden er den beste søvnlengden mellom 6,5 og 7,5 timer. Kanskje har timetallet åtte oppstått som et retorisk eller pedagogisk grep ved en tredeling av døgnet i «åtte timers arbeid, åtte timers (religiøse) studier og åtte timers søvn» fra jødenes forskrifter i talmud, forsterket av arbeiderbevegelsens slagord «åtte timers arbeid, åtte timers fritid og åtte timers hvile».[4][5][6]
Randy Gardner holder verdensrekorden (Guinness rekordbok) for å holde seg våken lengst. I 1965 holdt syttenåringen seg våken i vel ti døgn i sammenheng med et skoleprosjekt.[7] Han ble alvorlig mentalt svekket under forsøket, men var normal igjen etter få dager. Ved slutten av forsøket klarte likevel Gardner å slå forsøkslederen i actionspillet pinball.[8] Det blir ikke nye rekordholdere; Guinness vil ikke godkjenne flere, på grunn av helsefaren. Av denne grunn finnes det ikke lenger noen annen offisiell rekordholder enn Gardner, men briten Tony Wright holder den uoffisielle rekorden etter å ha holdt seg våken i mer enn 264 timer (11 døgn) i mai 2007.[9]
Søvndeprivasjon brukes som torturmetode.
Søvnforstyrrelser
Det er mange grunner til inadekvat søvn, både blant barn og voksne, både akutte og kroniske. Pasienter kan oppleve å få for lite søvn, søvn til feil tid (døgnrytmeforstyrrelser), eller søvn av for dårlig kvalitet. Leger vil ofte først foreslå søvnhygieniske tiltak. Sykdommer, både mentale og fysiske, kan påvirke søvnen. De vanligste søvnforstyrrelser er søvnløshet og søvnapné. Andre søvnforstyrrelser er narkolepsi, marerittlidelse, søvnparalyse, søvngjengeri, skrekkanfall og søvnrelatert spiseforstyrrelse.
Fysisk aktivitet
Regelmessig fysisk aktivitet har en positiv effekt på søvnkvaliteten. Den kan også ha en positiv virkning på søvnproblemer, men det er ingen garanti for at fysisk aktivitet løser dette. Det er viktig å være tålmodig og ikke forvente resultater med en gang. Fysisk aktivitet tidlig på dagen er det beste, om man er i stor fysisk aktivitet om kvelden vil det ha en negativ effekt.[10][11]
Søvn og vekt
Søvn er også med å regulere vekta. Når du sover reduserer kroppen blant annet mengden av stresshormonet kortisol, slik at kroppen kan produsere andre hormoner, som ghrelin og leptin. Disse er på hver sin måte med på å styre sult- og metthetsfølelse din. En god natts søvn regulerer nivåene av leptin og ghrelin.[12]
Ghrelin kalles iblant «sulthormonet». Under søvn reduseres nivåene av dette hormonet, og appetitten avtar. Ved for lite søvn lagrer kroppen mer ghrelin, som gir signaler til hjernen som skaper sultfølelse. Leptin kalles gjerne for «appetitthormonet», og skaper metthetsfølelse. Under søvn stimuleres kroppen til å produsere mer leptin. Dette hormonet styres også av fett. Jo mer fettmasse, jo mer leptin. En studie med 1 000 deltakere fant at de som hadde underskudd på søvn, hadde 14,9% høyere ghrelin-nivåer og 15,5% lavere leptin-nivåer enn de som fikk tilstrekkelig søvn.[13]
De med søvnunderskudd hadde også høyere BMI.[14][15]
Se også
Referanser
- ↑ «Søvnens skjulte forbindelse til tarmen», 24. september 2025
- ↑ [1] Bjørn Vassnes: «Ole Lukkøye er en mikrobe», Klassekampen 2. oktober 2025
- ↑ How much sleep do we really need; NSF
- ↑ Sveriges radio om «Myten om 8-timmars sömn» 2011
- ↑ Om søvn i jødenes Torah Arkivert 27. oktober 2011 hos Wayback Machine.
- ↑ Slagordet «8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile« 1892 Arkivert 14. juni 2013 hos Wayback Machine.
- ↑ «Biology: How long can humans stay awake?». Scientific American. 25. mars 2002. Arkivert fra originalen 15. oktober 2007. Besøkt 20. februar 2008.
- ↑ http://www.bbc.co.uk/science/humanbody/sleep/articles/whatissleep.shtml
- ↑ [2]
- ↑ «Søvnproblemer og fysisk aktivitet». Norsk helseinformatikk. 29. august 2013. Arkivert fra originalen 29. oktober 2014. Besøkt 29. oktober 2014.
- ↑ Andreas R. Graven (16. august 2013). «Trening er ingen lettvint søvnproblem-løser». forskning.no. Besøkt 29. oktober 2014.
- ↑ Exercise can improve sleep quality: a systematic review and meta-analysis
- ↑ «Forskning viser at trening gir bedre søvn»
- ↑ Exercising for Better Sleep
- ↑ The Best Exercises for Sleep
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikler om Søvn i Tidsskrift for Den norske legeforening
- «Slik virker søvn», fra nettstedet forskning.no
- Søvnsykdommer for enhver smak - artikkel fra forskning.no 25.3.03