Dette er en god artikkel.

Røros kirke

Fra wikisida.no
Sideversjon per 21. des. 2025 kl. 11:44 av nb>Erik den yngre
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Røros kirke
Byggeår1784
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Periodesenbarokk
Arkitektusikkert
Kirkerommet
Prekestolprekestolsalter
Plasser1600,[1] 750 plasser etter brannkrav[trenger referanse]
Beliggenhet
Røros kirke på Commons

Røros kirke, også kjent som Bergstadens Ziir, er en langstrakt åttekantet kirke[2] fra 1784 i Røros kommune i Trøndelag fylke. Den ligger øverst i Kjerkgata i Røros og er sognekirke i Røros sogn i Gauldal prosti, Nidaros bispedømme. Kirken tilhørte opprinnelig Kobberverket.

Steinkirken er hvitkalket og rager over andre bygg på Røros og dominerer bybildet.[3][4] Bygningshistoriker Oddbjørn Sørmoen beskriver bygget som høyreist og monumentalt.[5] Det er et av Norges største kirkebygg og Riksantikvaren regner kirken blant de ti viktigste kirkebyggene i landet etter reformasjonen og et av landets viktigste kulturminner.[6][7][8] Over inngangsdøra til kirken står det: «Til Guds Ære og Bergstadens Ziir». Ziir betyr pryd og har gitt kirken dets tilnavn.[6][lower-alpha 1][9][10] Kirkens størrelse gjenspeilet bergverkets betydning på den tiden og var et prestisjebygg for kobberverket.[3][5] Den har gjennomgått bare mindre forandringer siden 1784.[12][6]

Riksantikvaren påbegynte i 2008 sak for å frede bygget, dette ble avbrutt i 2013 da Riksantikvaren konkluderte med at bygget var så godt ivaretatt av fredning var unødvendig.[13] I 2018 tok riksantikvar Jørn Holme til orde for at viktige kirkebygge som Røros kirke bevares gjennom bruk og settes i stand med statlige midler samt fredning.[14] Fredning er mer vidtrekkende tiltak enn vern.[15]

Kirken ble innviet 15. august 1784.[16] Det var den første steinkirken bygget etter reformasjonen i Trøndelag.[17] Røros kirke inspirerte andre nye kirker på den tiden, men i mindre skala og tildels andre materialer. Blant annet Tynset kirke har samme plassering av tårnet.[5] Kirker oppført før er automatisk fredet og noen etter 1650 er fredet ved vedtak.[18]

I andre enden av kirkegården står Røros kapell, en rund steinbygning som brukes både som gravkapell og til konserter og gudstjenester. På kirkegården er forfatteren Johan Falkberget gravlagt.[19]

Utforming

Den har omkring 1600 sitteplasser, og omtales som Norges fjerde største kirke.[4] Bygget avviker fra tradisjonen ved at hovedinngangen er orientert mot sørøst mens kor med alter er i nordvestlig ende.[6] Grunnplanet har preg både av langkirke og sentralkirke med et midtparti som en langstrakt åttekant. Åttekantformen kan også regnes som en variant av korskirke og formen gjenspeiler idealene for kirkerom på den tiden blant annet ved at det gir menigheten godt innsyn til koret. Den langstrakte åttekanten og med kortilbygg ligner på de to eldre åttekantkirkene i Trondheim, Hospitalskirken og Bakke kirke, men materialbruk, stil og dimensjoner minner lite om disse. Det prangende tårnet er et særlig kjennetegn. Våpenhuset utgjør nedre del av tårnet og er nesten kvadratisk. Tårnet er fundamentert uavhengig av bygget ellers. Tårnet er spesielt fremhevet med utvendige detaljer forsterket med bruk av mørke farger mot hvit bakgrunn. Tårnet er delt i tre markerte seksjoner.[6][5]

Takkonstruksjonen, etasjeskillerne og sakristiet er utført i treverk. Taket over midtpartiet er et halvvalmet mansardtak tekket med tjæret trespon. Innvendig har skip og kor tønnehvelvet, bordkledd tak. Tidligere var trolig bordene dekket av malt papp. Sakristiet har saltak med gavl mot nordvest. Takene var opprinnelig smurt med milebrent tjære tilsatt biter av trekull.[6] Det er høye smårutede vinduer.[3]

Kunsthistorikeren Stephan Tschudi-Madsen skrev at kirken har en ren og stram stil, at dens barokkformer gir «inntrykk av kraft og styrke» og at byggearbeidene er preget av bergmennenes tekniske kunnskaper og praktiske innsikt.[20] Kirken er preget av flere stilarter, særlig i interiøret, mens eksteriøret i hovedtrekk er klassisisme ifølge Jon Brænne ved NIKU, og et av de fremste eksemplene på en klassisk åttekantkirke.[6]

Den største kirkeklokken er støpt i Amsterdam i 1730 og veier 900 kg.[20] Kirken har 3 klokker og 2 orgler, det eldste orgelet fra omkring 1700.[6]

Innvendig

Røros kirke ligger midt i verdensarvstedet og bergstaden Røros.

Kirken hadde opprinnelig tregulv av brede bord, men fikk i 1915 fliser. Kongelosjen er på galleri ved østveggen, losjen stikker noe ut fra galleriet og har seks rokokkofyllinger i front. Kirken har originale sidepulpiturer på skipets vegger mot nord og syd, og på østveggen under kongelosjen. Stolradene i pulpiturene ble leid ut for ett år om gangen på auksjon for å skaffe inntekter til kirken. Dette skal være det eneste stedet i Norge som praktiserte en slik ordning. Mange deler av interiøret er marmorert og holdt i lyse farger.[3][6] Kirken har gallerier med lukkede sitteplasser (pulpiturer) skjermet gardin mot resten kirkerommet. Galleriene går ikke helt rundt, men er oppdelt i sidegalleri og galleri bak i kirken.[21] Galleriene er i to høyder og går langt ut i rommet.[3][5] Det er egen losje for kongelige.[5]

Prekestolen er plassert over alteret (prekestolsalter) i tråd med pietismens vekt på prekenen som det sentrale. Alterveggen er storslått oppbygget med innslag av tidens ulike stilelementer, og er utformet omtrent som alterveggen i Kongsberg kirke. Alteret er klassistisk mens prekestolen er rokokko. Kirkesølv og annet løst ble overført fra den forrige kirken.[3][5]

Alterseksjonen med prekestol og orgel i samme seksjon med gallerier

Alterbildet fremstiller nattverden og er 244 cm høyt og 206 cm bredt. Det er utført i olje på lerret trolig av Jørgen Lyng fra Trondheim. Prekestolen har en lydhimling. Til siden og litt tilbaketrukket for prekestolen er det prekestolgalleri omtrent i høyde med prekestolen, over disse er orgelet med orgelgalleri. Like bak prekestolen er det et lite presterom, et prestesakristi.[6] Orgelet fra den første kirken ble flyttet over og deretter kom nytt orgel i 1890, som så ble erstattet av et tsjekkiskprodusert orgel i 1966, plassert over hovedinngangen. Over hovedinngangen er det jernplate innfelt i muren med opplysninger om hvem som bekostet bygget.[3]

Noen av maleriene i skipet:[6]

Historie

Kjerkgata på Røros i 1869. Den gamle kirken med kirkegård sto midt i gatetraseen
Harald Sohlberg: «Efter Snestorm, Lillegaten Røros»
Harald Sohlberg: «Natt, Røros kirke» 1903

Tidligere kirke

Området rundt Røros var inntil tidlig på 1600-tallet nærmest ubebodd, bare en håndfull gårder lå spredt i det som var en overgang fra skogsområder til høyfjellsvidder. Befolkningen sognet opprinnelig til Ålen kirke, hvilket var en strabasiøs kirkeferd på omkring 30 kilometer. Den forrige kirken, «Gammel-kjerka», ble oppført på ett år og sto klar i 1650 (6 år etter kobberverket) og ble da regnet som anneks under Holtålen.[22] Dette bygget var orientert nord-syd og plassert rett utenfor nåværende kirkegårdsport og for øvre ende av og midt i trasen for Kjerkegata.[6] Den overlevde brannene under krigene i 1678 og 1679.[23]

Den ble revet da det nye bygget var klart og mye av materialet og mange deler av interiøret ble solgt på auksjon. Den gamle kirkegården ble etterhvert slettet, delvis brukt til gate og delvis bebygget; omkring en tredjedal av den gamle kirkegården havnet innenfor muren på den nye.[3]

Gerhard Schøning beskrev bygget på sin reise i 1773: Det skal ha vært en anselig trebygning med doble vegger der den innerste veggen sto på «Træe-Pillere», den hadde et høyt tårn (som takrytter over vestgavlen) og var innvendig rikt utstyrt.[22] Schøning laget også en tegning som viser en kirke med basilikaform - en lite brukt form på 1600-tallet i Norge da nye kirker som regel ble oppført som korskirker eller enkeltskipet langkirker.[23][24] Den hadde et høyt midtskip og to lavere sideskip. Koret smalnet fra midtskipet bakover mot sakristiet. Ifølge Schøning hadde den en for korskille. Den hadde orgel som ble flyttet til den nye kirken. Den hadde gallerier som trolig var reservert for arbeiderne.[3] Ifølge Tschudi-Madsen var den oppført i tømmer.[20]

Planer og forarbeid

Omkring 1740 var forfallet i den første kirken på stedet tydelig og biskop Hagerup skrev at den var begynt å falle ned på sørsiden. Biskop Gunnerus noterte i 1772 at kirken sto «meget på Fald» og innbyggerne planla å reise en ny og større. I 1774 begynte innbyggerne å spare penger til ny kirke. Det var debatt om kirken skulle være av stein eller mur. Bergverksdirektør Peder Hiort sørget for at det ble en bygning i mur («Kampesten»).[25] Oberstløytnant Nicolai Frederik Krogh var trolig involvert i utformingen.[5] Den nye kirken skulle bli et varig monument og måle seg med Kongsberg kirke.[3] Som sølvverket på Kongsberg hadde Røros kunnskapsrike eksperter, til dels av utenlandsk opphav.[5]

Det er usikkert hvem som egentlig var arkitekt for og sto for utforming kirken. Bygget ble trolig oppført etter tegning av murmester Peter Leonard Neumann fra Trondheim, og overbyggmester på kobberverket Peder Ellingsen skal også ha laget to modeller mens diskusjonen om materialvalg pågikk. Ingen av de originale bygningstegningene er bevart, mens en tremodell av Ellingsen er bevart.[26] Ellingsens modell viser en korsformet trekirke og tre tårn, og ligner på Kongsberg kirke. Modellen av det foretrukne alternativet er tapt.[3] Peder Hiort medvirket trolig[27] og han var selv utdannet teolog og faren hadde innvandret fra Slesvig.[25] Murmester Peter Leonard Neumann er nevnt som arkitekt, men det er uklart om han detaljformet bygget.[6] Svend Aspaas som arbeidsformann.[27] Neumann valgt tomt og gjorde kostnadsoverslag.[3]

Byggherre var Peder Hiort og han antas å ha hatt avgjørende innflytelse på utformingen av bygget. Det gjelder trolig også Ellingsen og Svend Aspaas. Kongsberg kirke var et klart forbilde,[6] men uten Kongsbergkirkens dekorative rikdom.[28] Kåre Hosar antok at Røros kirke i likhet med de andre åttekantkirkene hadde utspring i nederlandsk kirkearkitektur, men veien fra Nederland til Røros var lang.[21]

Oppføring

Galleri i to høyder, kongelosje og kobberverkets emblem.

Overstiger Henning Floer ledet byggearbeidet, Phillip Mohr ledet murarbeidet. Peder Ellingsen og Svend Aspaas sto for trearbeid og innredning. Mohr ble underveis erstattet av Aspaas som fullførte bygget (blant annet tårnet) og Aspaas skal ha utført et glimrende arbeid til Hiorths tilfredshet. Planering og fundament av tomten begynte sommeren 1779 og var klart høsten 1779, og muringen begynte våren 1780. Det hellende terrenget ble utnyttet når stein og mørtel skulle fraktes opp på murene. Ellingsen laget selv prekestolen, alterringen og utskjæringen ved alter og orgel. Mohr skal ha blitt erstattet av Aspaas blant annet etter at Mohr havnet i slåsskamp med overstigeren. Byggearbedet tok 4 år etter at tomten var klar.[29][3][5]

Murene ble laget av skifer trolig fra Sundlien eller Gammelvoll-lien med kalk som bindemiddel, og kalk ble hentet fra et brudd ved Tolga. Etterhvert som murene ble høyere sørget overstiger Floer for å anlegge broer fra terrassene bak kirken slik at steinlassene kunne kjøres rett ut på muren.[25] Det skal ha gått med 10500 lass med stein, samt kalk og sand.[29]

Kirken kostet i alt 23000 riksdaler, av dette var 40 riksdaler påskjønnelse til Aspaas, 140 til Peder Ellingsen og 100 til Floer - dette var utenom den faste lønnen ved verket.[25] Kobberverket var på den tiden profitabelt. Verket var også innehaver av kirkene i Ålen, Haltdalen og Singsås. Aspaas ble senere overbyggmester på bergverket og var involvert i flere kirkebygg blant annet Sør-Fron kirke og Vang kirke.[3]

Røros Kobberverk bekostet kirken, og verkets merke, kobbersymbolet over bergjern og feisel, ble satt på tre av sidene på tårnveggen. Gruveredskapene er lagt feil - skaftet til hammeren (bergjernet) peker mot venstre, mens en bergmann normalt ville holdt dette i høyre hånd og feiselen i venstre (hammeren slås på feiselen). Kirken tilhørte kobberverkets «partisipanter» til 1865.[30]

Bruk og eierskap

Kirken ble i 1865 overført fra kobberverket til Røros kommune.[31] Tidligere ble kirketårnet brukt til å varsle om alvorlige hendelser som flom, brann eller krig; varsel ble gitt med rødt flagg, rød lykt og ringing med klokkene. Tidligere ble de tre klokkene ringt manuelt: På grunn av størrelsen var det to mann på hver av de store («Stora» og «Millonge»") og en på den lille («Litja»). Tidligere var det vanlig å bare ringe med den lille ved begravelse av barn. På kirkegården var det tidligere vanlig at gravene var dekket av store skiferheller med navn og årstall hugget inn; rundt 1900 ble kors i støpejern eller gravsteiner vanlig.[3] I 2024 ble familien Hiorts krypt restaurert og Peder Hiorts levninger ble flyttet over til en ny sarkofag.[32]

Tidligere ble de beste sitteplassene auksjonert ut. Kirken fikk oppvarming med ovner ble satt inn på slutten av 1800-tallet.[5] Kirken er og kjent for å være med i NRKs adventsserie Jul i Blåfjell fra 1999.[33]

Restaurering

Foto Anders Beer Wilse omkring 1900

I 1904 ble bygget pusset opp utvendig blant annet ved at kalkpussen ble erstattet av sementbasert puss. Malingen på kvaderne ble da fjernet. I 1963 ble fasaden delvis tilbakeført med hvite vegger og mørke hjørner.[3][6]

Kirken var stengt i perioden september 2008 - desember 2010 på grunn av omfattende restaureringsarbeider som kostet 72 millioner kroner, og ble gjenåpnet med festgudstjeneste 12. desember 2011. Et nytt orgel fra orgelbygger Ryde og Berg ble første gang brukt juleaften 2012,[34][35][36] og offisielt innviet 5. januar 2013.

Stiftelsen UNI betalte i 2007 2,7 millioner kroner for nytt brannslokkingsanlegg.[36]

Se også

Fotnoter

  1. ↑ ziir eller sir, av tysk Zier, foreldet ord for pryd eller utsmykning.[9][10][11]

Referanser

  1. ↑ https://kirkesok.no/kirke/3213https://kirkesok.no/kirke/3213
  2. ↑ Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. ISBN 82-7527-022-7.
  3. ↑ 3,00 3,01 3,02 3,03 3,04 3,05 3,06 3,07 3,08 3,09 3,10 3,11 3,12 3,13 3,14 3,15 Ødegaard, Sverre (1984). Om kjerka på Røros. Røros: Røros menighetsråd. 
  4. ↑ 4,0 4,1 «Interiørbeskrivelse - Bergstaden Røros og Kobberverket». www.bergstaden.org. Besøkt 6. desember 2025. 
  5. ↑ 5,00 5,01 5,02 5,03 5,04 5,05 5,06 5,07 5,08 5,09 5,10 Sørmoen, Oddbjørn (2001). 1700-tallet. Skjønnhetens århundre.. Oslo: ARFO. s. 10, 26, 192. ISBN 8291399107. 
  6. ↑ 6,00 6,01 6,02 6,03 6,04 6,05 6,06 6,07 6,08 6,09 6,10 6,11 6,12 6,13 6,14 Brænne, Jon (2003). «Bergstadens Ziir; Røros kirke. Tilstand og tiltak». Rapport 1.. Oslo: NIKU. ISBN 82-8101-000-2. 
  7. ↑ «Velkommen til Riksantikvarens Høstmøte på Røros - Kulturminnesøk». 1. oktober 2022. Besøkt 6. desember 2025. 
  8. ↑ TØNSET48 16 57 95geir.tonset@adresseavisen.no, GEIR (20. april 2006). «Røros kirke er et pengesluk». adressa.no. Besøkt 6. desember 2025. 
  9. ↑ 9,0 9,1 «sir - Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 7. desember 2025. 
  10. ↑ 10,0 10,1 «ziir — Holbergordbogen». holbergordbog.dk. Besøkt 7. desember 2025. 
  11. ↑ Falk, Hjalmar (1991). Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat. ISBN 8252525482. 
  12. ↑ Bergstaden i 400 år. Røros: Komiteen. 1974. 
  13. ↑ Gansmo, Arne Kristian (9. januar 2013). «Vil ikke frede Røros kirke». NRK. Besøkt 7. desember 2025. 
  14. ↑ «Kirkebyggenes fremtid - Riksantikvaren». 10. april 2018. Besøkt 13. desember 2025. 
  15. ↑ Guttormsen, Arne; Sjølli, Morten; Guttormsen, Arne; Sjølli, Morten (29. januar 2019). «Trenger 10 milliarder kroner for å ta vare på kirkene – vil helst verne dem». www.vl.no. Besøkt 13. desember 2025. 
  16. ↑ Røros kirke/Viktige årstall fra Bergstaden.org
  17. ↑ Søraa, Gerd (1976). Trøndelag. Oslo: Gyldnedahl. 
  18. ↑ «Forvaltning av kirkene - Riksantikvaren». 13. februar 2024. Besøkt 13. desember 2025. 
  19. ↑ Holmemo, Agnete Daae-Qvale (5. november 2009). «En stor dikter dør». NRK. Besøkt 6. desember 2025. 
  20. ↑ 20,0 20,1 20,2 Tschudi-Madsen, Stephan (1975). 3 steder i Norge - Nusfjord, Røros, Stavanger. Oslo: Farverådet. ISBN 8290135041. 
  21. ↑ 21,0 21,1 Hosar, Kåre (1992). Sør-Fron kyrkje. Sør-Fron: Sør-Fron sokneråd. ISBN 8272750643. 
  22. ↑ 22,0 22,1 Falkberget, Johan (1934). Bergstadens første kirke. Festskrift i anledning Røros kirkes 150 års jubileum.. Røros: Røros menighetsråd. s. 8ff. 
  23. ↑ 23,0 23,1 Hindklev, Bjørn Tore (2003). Gammelkjerka på Røros. Røros: Røros media. ISBN 8292459014. 
  24. ↑ Schøning, Gerhard (1968). Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 
  25. ↑ 25,0 25,1 25,2 25,3 Guldal, Olav (1934). Røros-kirkens historie. Festskrift i anledning Røros kirkes 150 års jubileum.. Røros: Røros menighetsråd. s. 13ff. 
  26. ↑ Pedersen, Svein Henrik: Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker. Hovedoppgave, Universitetet i Trondheim, 1992.
  27. ↑ 27,0 27,1 Røros kirke/Personer og ansatte fra Bergstaden.org
  28. ↑ Fett, Harry (1927). Norsk kunsthistorie. Oslo: Gyldendal. s. 52–54. 
  29. ↑ 29,0 29,1 Kvikne, Olav (1942). Bergstaden. Aschehoug. 
  30. ↑ Øisang, Ole (1942). Rørosboka : Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 3: Røros Kobberverks historie. Røros: Rørosbokkomiteen, kommisjon hos Globus-forlaget. 
  31. ↑ Øisang, Ole (1942). Rørosboka : Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 5 : Røros Kobberverks historie. Røros: Rørosbokkomiteen, kommisjon hos Globus-forlaget. 
  32. ↑ Os, Lars (14. september 2025). «Peder Hiort døde på Røros i 1789 – 236 år etter er han gravlagt på ny». NRK. Besøkt 6. desember 2025. 
  33. ↑ «Snart jul: Her får du den gode stemningen». www.vg.no. 2. november 2019. Besøkt 25. desember 2020. 
  34. ↑ Nesvold, Nils Kåre (24. desember 2012). «Innviet nyorgelet». Arbeidets Rett. Besøkt 1. april 2014. 
  35. ↑ Kotsbakk, Kaja Kristin Ness (17. september 2009). «Restaurering av Røros-kirka». NRK. Besøkt 6. desember 2025. 
  36. ↑ 36,0 36,1 Wedø, Mari (21. august 2007). «72 millioner til Røros kirke». NRK. Besøkt 6. desember 2025. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Røros_kirke&oldid=55248»