Rosenborggata (Oslo)
| Rosenborggata | |||
|---|---|---|---|
Rosenborggata | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Rosenborggata (1–26) | ||
| Strøk | Hegdehaugen, Fagerborg | ||
| Bydel | Frogner | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1879 | ||
| Navnebakgrunn | Rosenborg løkke | ||
| Tilstøtende | Bogstadveien, Ole Vigs gate, Schønings gate, Fagerborggata | ||
|
| |||








Rosenborggata (1–23, 2–26) er en gate på Hegdehaugen og Fagerborg i bydel Frogner i Oslo. Den går mellom Bogstadveien og Fagerborggata, like før sistnevnte går over i Pilestredet.
Gaten fikk navn i 1879 etter Rosenborg løkke, opprinnelig en del av Froms løkke.[1] Den følger et høydedrag på overgangen mellom Hegdehaugen og Fagerborg, gjennom et område som i utgangspunktet hadde løkkeeiendommer. Rundt 1900 hadde gaten mange av de murgårdene som fortsatt står, på vestsiden, mens det stod en rekke trehus langs østsiden.[2] Overhaug løkke[3] lå her, med eiendommene Nøisomhed og Fagersjaa omtrent ved nr. 13 og 15. Et trehus der Peter Christen Asbjørnsen bodde i til sin død i 1885, stod ved nr. 2. Det ble revet i 1902 og er minnet med en blå plakett på gårdveggen. Eksisterende murbebyggelse på østsiden har kommet til i løpet av 1900-tallet.
Bygninger
| Nr | Bilde | Beskrivelse |
|---|---|---|
| 1 | Her stod på 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet Galterudhaugen, et stort trehus oppkalt etter tømmermester Peder Galterud.[4] Nå: To blokkaktige bygårder (ark. Harald Klem, 1959)[5] der B-oppgangen er nærmest Bogstadveien. I 1B er Bogstadveien legevakt og Klinikk Bogstadveien. | |
| 2 | I nr. 2 stod tidligere et hus der Peter Christen Asbjørnsen bodde til sin død i 1885. Huset ble revet i 1902. Dagens bygård ble tegnet av Syver Nielsen[5] og oppført i 1907–1908. På veggen har Selskabet for Oslo Byes Vel festet en blå plakett til minne om Asbjørnsen. Bygninen er kommunalt listeført.[6] | |
| 3 | Leiegård oppført 1896 for Peder Galterud og brukt som pensjonat. Her var Koren pensjonat til 1970-årene. Etter en brann i 1975 kjøpte Fagerborg menighet gården, og en periode holdt også Riksmålsforbundet til her.[7][5] | |
| 4 | Bygård (ark. Frithjof Aslesen[8]) oppført 1898.[5] Fire etasjer i gul tegl, med kvaderpuss i første etasje og veksling mellom pussede og upussede flater ellers. Nyrenessanse. Listeført [9] | |
| 5 | Så sent som i 1940[10] stod et trehus på denne adressen. Nåværende boligblokk (ark. Harald Klem) i rød telg ble oppført 1964.[11] Lengdeakse vinkelrett på gaten. | |
| 6A | Bygård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1899.[11] Fire etasjer i gul tegl, med kvaderpuss i første etasje og veksling mellom pussede og upussede flater ellers. Nyrenessanse. Nær identisk med arkitekts nr. 4, men med utbygget loftsetasje. Listeført.[12] | |
| 6B | Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1895.[11] Tre etasjer i gul tegl samt en tilsynelatende senere tilfyd fjerde etasje som er noe tilbaketrukket. Kvaderpuss i første etasje og veksling mellom pussede og upussede flater ellers. Nyrenessanse. Listeført.[13] | |
| 8–10 | Bygårder oppført 1894.[11] Her holdt Menighetssøsterhjemmet til fra 1916,[14] med medisinsk avdeling i nr. 8 og søsterhjem i nr. 10 (fra 1932[15]). Etter at denne institusjonen i 1993 ble slått sammen med Diakonissehuset til Lovisenberg Diakonale Sykehus, ble lokalene i Rosenborggata ominnredet til boliger. Listeført.[16] | |
| 9 | Her lå tidligere Rosenborgslottet (se bilde i høyremargen), en murvilla i to etasjer med tårn, ble oppført for Halvor Emil Heyerdahl i 1880. Evald Rygh var leieboer.[7] Villaen er revet. Dagens boliggård (ark. SA Arkitekter) er oppført i 1991.[17] For det meste fem etasjer med upusset tegl i fasaden. Høyere midtparti. | |
| 11 | Tidligere stod et trehus i nr. 11.[10] Fagerborghjemmet, sykehjem (ark. Blakstad og Munthe-Kaas ble oppført 1955[18] som Fagerborg Gamlehjem og innviet 1956.[19] Flere volumer med upusset tegl i fasaden. Listeført.[20] | |
| 12 | Boliggård oppført 1895 [18] i samme stil som nr. 8–10. Tre etasjer med pusset fasade samt høy loftsetasje og kjeller. Listeført.[21] | |
| 13 | Boligblokk (ark. Gunnar Schultz) oppført 1940.[22][18] Blokken strekker seg innover fra gaten i retning Sporveisgata i fallende terreng. Dels fem, dels fire etasjer med upusset tegl i fasaden. | |
| 14 | Listeført boliggård (ark. Christian Reuter) oppført 1893.[18][23] Tre etasjer med pusset fasade og høy kjelleretasje. En fjerde etasje er noe tilbaketrukket og stilmessig avvikende, tilsynelatende tilføyd senere. | |
| 15 | Boliggård (ark. Sverre Aasland) oppført 1937.[22] Fem etasjer med upusset tegl i fasaden, vinkelformet bygg som også strekker seg innover fra gaten. På fortauet utenfor er tre snublesteiner til minne om jøder som ble deportert til Auschwitz og drept.[7] | |
| 16 | Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) øst for Schønings gate byggemeldt 1891 for gipsmaker G. Andersen.[24] Tre etasjer i pusset tegl samt relativt høy kjelleretasje (A og B). Valmet tak. En lavere del i øst med inngang C har to fulle etasjer og en lavere og noe tilbaketrukket tredjeetasje. Listeført.[25] | |
| 17 | Blokkaktig boliggård (ark. Harald Petersen) i forlengelsen av nr. 15 innover fra gaten, oppført 1951.[26] Fem etasjer hvorav den øverste tilbaketrukket, med upusset tegl i fasaden. | |
| 18 | Boliggård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1890–91.[27][28] To fulle etasjer i mur med kvaderpuss samt nokså høy kjeller. Risalitt med tempelfront. | |
| 19–23 | Industribygg (ark. Harald Petersen) oppført 1950.[26] Fire etasjer med pusset fasade. Langt bygg som strekker seg helt bort til Pilestredet. | |
| 20 | Trehus (ark. Hans Olsen oppført 1885.[29][30] Særpreget sveitserhus med glassveranda. Listeført. | |
| 22 | Boliggård (ark. Johan Storm Munch) oppført 1893.[31] Tre etasjer i pusset tegl samt høy kjeller. Listeført.[32] | |
| 24 | Boliggård (ark. J. Hecker) oppført 1939.[22][31] Fem etajser med pusset fasade samt hevet midtparti (trappeoppgang). Funkis med avrundede balkonger. Listeført.[33] | |
| 26 | Boliggård (ark. Inge A. Dahl og Eririk Nustad) oppført 1975.[31] Bygget har to volumer: Det ene (i fem etasjer) danner en enklere fortsettelse av nr. 24. Det andre (i seks etasjer) ligger langs Fagerborggata og har upusset tegl i fasaden. |
Referanser
- ↑ Oslo byleksikon: Froms løkke
- ↑ Byarkivet i Oslo kommune: Kart over Kristiania 1900, blad 4.
- ↑ Oslo byleksikon: Overhaug løkke
- ↑ Historier.no: Smithebakken i Homansbyen
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Olsen (2017), s. 227.
- ↑ (no) «Rosenborggata 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ 7,0 7,1 7,2 Oslo byleksikon: Rosenborggata
- ↑ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Frithjof Kossuth Aslesen (1854–1921)
- ↑ (no) «Rosenborggata 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ 10,0 10,1 Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, blad 2.
- ↑ 11,0 11,1 11,2 11,3 Olsen (2017), s. 229.
- ↑ (no) «Rosenborggata 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ (no) «Rosenborggata 6B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ Oslo byleksikon: Menighetssøsterhjemmets sykehus
- ↑ Menighetssøsterhjemmet 25 år. Minner fra tiden som gikk og trekk fra arbeidet nå. 1916–1941. Oslo: Menighetssøsterhjemmet. 1941. s. 39.
- ↑ (no) «Rosenborggata 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ Olsen (2017), s. 230.
- ↑ 18,0 18,1 18,2 18,3 Olsen (2017), s. 231.
- ↑ Oslo byleksikon: Fagerborghjemmet
- ↑ (no) «Rosenborggata 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ (no) «Rosenborggata 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ 22,0 22,1 22,2 Oslo gårdkalender, s. 260.
- ↑ (no) «Rosenborggata 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Rosenborggaten 16 (Arkitekturhistorie.no)
- ↑ (no) «Rosenborggata 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ 26,0 26,1 Oslo gårdkalender, del 2, s. 63.
- ↑ (no) «Rosenborggata 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ Olsen (2017), s. 232, krediterer Balthazar Lange for gården og daterer den til 1892.
- ↑ (no) «Rosenborggata 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ Olsen (2017), s. 232, daterer gården til 1868.
- ↑ 31,0 31,1 31,2 Olsen (2017), s. 232.
- ↑ (no) «Rosenborggata 22». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ (no) «Rosenborggata 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Litteratur
- Ragnar Olsen (2017). Gatevandring Majorstuen. Bok 1 (2. utg.). Oslo. ISBN 978-82-999615-1-6.
- Oslo byleksikon: Rosenborggata
- Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1945 (samt tillegg for 1945–1955). Oslo: Fredhøi.
Eksterne lenker
- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
- Lokalhistoriewiki
