Bjørkeøsterssopp
| Bjørkeøsterssopp | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Sopper | ||
| Rekke | Stilksporesopper | ||
| Underrekke | Hymeniesopper | ||
| Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
| Underklasse | Agaricomycetidae | ||
| Orden | Skivesoppordenen | ||
| Familie | Pleurotaceae | ||
| Slekt | Østerssopper | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | På ved av løvtrær. | ||
| Utbredelse: | Hele landet. | ||
Bjørkeøsterssopp (Pleurotus pulmonarius) er en stor ettårig kjuke med skivesopplignende hymenium. Den vokser oftest på bjørk og er lyst hvit–gulhvit eller lyst lærfarget.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Østerssoppene er i form og utseende en mellomting mellom kjuke og skivesopp. De har skiver under en hatt, med sidestilt stilk, om den i det hele tatt er til stede.[1] Hatten blir mellom 4–10 cm bred.[2] Til å begynne med er hatten hvelvet, men etter hvert blir den nedsunket i midtpartiet og innover mot hattens feste i veden.[2] Hatthuden er glatt, eller oppsprukket med alderen.[1] Hattkanten er lenge innrullet.[1]
Fargen på fruktlegemet er hvitt til gulhvitt, noen ganger blekt lærfarget. Skivene er hvite, men gulner svakt hos eldre eksemplarer.[2] Om stilken finnes løper skivene helt ned på stilken, og kan samles som et nettmønster hos noen individer.[2]
Kjøttet er mykt og etter hvert seigt.[1]
Gjeldende vitenskapelig beskrivelse er ført i pennen av Lucien Quélet, anført ved den standardiserte forkortelsen «Quel.», etter det vitenskapelige navnet. Beskrivelsen bygget på Elias Magnus Fries’ tidligere publiserte beskrivelse i slekten Agaricus. Derfor er forkortelsen «Fr.» anført i parentes.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
I motsetning til mange harde og seige kjuker, er østerssoppene ettårige.[1] De vokser på trær, enten døde eller levende stammer av løvtrær.[1] Slik navnet antyder er det vanligst å finne den på bjørketrær.[1]
Det er samlet inn belegg fra hele Norge, så langt nord som til Tana i Finnmark.[3] Disse er funnet i alle årets måneder, så nært som desember og februar. De fleste beleggene er funnet i månedene juli–oktober.[3]
Bruk[rediger | rediger kilde]
Unge eksemplarer er gode på smak, og har en fast konsistens som gjør at de egner seg godt som matsopp.[2][1] Fordi det finnes en del uspiselige arter som kan ligne, er det likevel ikke alle som anbefaler den.[1]
Den kan være svært lik blågrå østerssopp og noe lik krittøsterssopp.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 Egeland, Inger Lagset (2003). Norske sopper. [Oslo]: Gyldendal fakta. s. 89–91. ISBN 8276432980.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Gulden, Gro (1989). Norsk lommesoppbok. Oslo: Tiden. s. 22–23. ISBN 8210031961.
- ↑ 3,0 3,1 Artskart.artsdatabanken.no. Funndata om Pleurotus pulmonarius.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler bjørkeøsterssopp som FEIL: denne sidens pageid er ikke registrert i malen.
 | Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser om sopp. Flere spiselige sopper har giftige forvekslingsarter, og disse kan være svært vanskelige å skille uten ekspertise. Noen vanlige sopper er dødelig giftige, også i små mengder. Er du ikke helt sikker på hvilken sopp du har plukket, bør du rådspørre soppsakskyndige. |