Birger Ekeberg
| Birger Ekeberg |
|---|
Lars Birger Ekeberg (født 10. august 1880 i Uppsala, død 30. november 1968 i Stockholm) var en svensk jurist, justisminister og riksmarskalk.
Ekeberg avla juridisk kandidateksamen ved Uppsala universitet i 1902, ble dosent 1904 og doctor juris i 1907. Han var deretter professor i rettsvitenskap ved Stockholms högskola 1907–1925.
Ekeberg var justisminister i regjeringene De Geer d.y. og von Sydow 1920–1921 og i regjeringen Trygger 1923–1924. Han ble justisråd i 1925, leder av lagberedningen i 1927 og var president i Svea hovrätt 1931–1946.[1]
Ekeberg ble valgt inn i Svenska Akademien 1. november 1945 på stol nummer 1 etter Birger Wedberg og inntrådte 20. desember samme år.[1]
Han overtok som riksmarskalk etter Axel Vennersten i 1946, en posisjon han innehadde frem til 1959. Ekeberg var medlem av Den faste voldgiftsdomstolen i Haag fra 1937 til 1955. Han ble utnevt av Sveriges regjering til leder for Handelshögskolan i Stockholms direksjon 1940–1957.
Birger Ekeberg giftet seg i 1911 med Brita Swartz, datter av Carl Swartz. Han er gravlagt på Uppsala gamla kyrkogård.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Svenske utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Ridder og kommandør av Kungl. Maj:ts Orden, 6. juni 1936.[2]- Innehaver av Konung Gustaf V:s jubileumsminnestecken med anledning av 90-årsdagen, 1948.[3]
Innehaver av Konung Gustav V:s minnestecken, 1951.[3]- Kommandør med store korset av Nordstjerneordenen, 28. november 1930.[4]
- Kommandør av første klasse av Nordstjerneordenen, 15. desember 1921.[5]
- Kommandør av andre klasse av Nordstjerneordenen, 6. juni 1918.[6]
- Ridder av Nordstjerneordenen, 1913.[7]
Kommandør med store korset av Vasaordenen, 6. juni 1952.[8]- Illis Quorum, senest 1964.[9]
- Medlem nummer 911 av Kungl. Vetenskapsakademien, innvalgt i 1944.
- Medlem av Svenska Akademien på stol nummer 1, innvalgt i 1945.
- Æresmedlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien.[3]
- Medlem av Kungliga Skogs- och Lantbruksakademien.[3]
- Medlem av Kungliga Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia.[3]
Utenlandske utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Storkorset av belgiske Kroneordenen, tidligst 1945 og senest 1947.[10][11]
Storkorset med briljanter av danske Dannebrogordenen, tidligst 1947 og senest 1950.[11][12]- Storkorset av Dannebrogordenen, tidligst 1928 og senest 1931.[13][14]
Kommandør av andre grad av Dannebrogordenen, tidligst 1918 og senest 1921.[15][16]
Storkorset av Keiser Menelik IIs orden, tidligst 1950 og senest 1955.[3][12]
Storkorset av Finlands hvite roses orden, tidligst 1928 og senest 1931.[13][14]
Kommendör av andra klassen av Finlands hvite roses orden, tidligst 1918 og senest 1921.[15][16]
Storkorset av franske Æreslegionen, tidligst 1947 og senest 1950.[11][12]
Storkorsridder av Den islandske falkeorden, tidligst 1931 og senest 1935.[14][17]
Storkorset av Det jugoslaviske flaggs orden, tidligst 1950 og senest 1955.[3]
Storkorset av nederlandske Oranje-Nassau-ordenen, tidligst 1945 og senest 1947.[10][11]
Storkorset av St. Olavs Orden, tidligst 1935 og senest 1940.[17][18]
Kommandør av første klasse av St. Olavs Orden, tidligst 1928 og senest 1931.[13][14]
Ridder av første klasse av St. Olavs Orden, tidligst 1915 og senest 1918.[15][19]
Storkorset av polske Polonia Restituta, tidligst 1945 og senest 1947.[10][11]
Storkorset av Romanias kroneorden, tidligst 1945 og senest 1947.[10][11]
Storkorset av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, tidligst 1950 og senest 1955.[3][12]
Storkorset av Republikken Ungarns fortjenstorden, tidligst 1947 og senest 1950.[11][12]
.png){kind=small}
_1class_BAR.svg){kind=small}
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Ekeberg, Birger» (på svensk). Svenska Akademien. Besøkt 2. oktober 2016.
- ↑ Kungl. Serafimerorden i Sveriges statskalender 1955
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 Deras Excellenser Herrar Statsministern, Ministern för Utrikes ärendena och Riksmarskalken. i Sveriges statskalender 1955
- ↑ Kungl. Nordstjärneorden. i Sveriges statskalender 1931bih
- ↑ Kungl. Nordstjärneorden. i Sveriges statskalender 1925
- ↑ Kungl. Nordstjärneorden. i Sveriges statskalender 1921
- ↑ Kungl. Nordstjärneorden. i Sveriges statskalender 1915
- ↑ Riddare och Ledamöter av Kungl. Vasaorden. i Sveriges statskalender 1955
- ↑ Svenska Akademien. i Sveriges statskalender 1964
- ↑ 10,0 10,1 10,2 10,3 Hovrätterna i Sveriges statskalender 1945
- ↑ 11,0 11,1 11,2 11,3 11,4 11,5 11,6 Deras Excellenser Herrar Statsministern, Ministern för Utrikes ärendena och Riksmarskalken. i Sveriges statskalender 1947
- ↑ 12,0 12,1 12,2 12,3 12,4 Deras Excellenser Herrar Statsministern, Ministern för Utrikes ärendena och Riksmarskalken. i Sveriges statskalender 1950
- ↑ 13,0 13,1 13,2 Sveriges statskalender för året 1928. Uppsala och Stockholm: Almqvist & Wiksell. 1928. s. 85.
- ↑ 14,0 14,1 14,2 14,3 Lagberedningen i Sveriges statskalender 1931
- ↑ 15,0 15,1 15,2 Sveriges statskalender för året 1918. Uppsala: Almqvist & Wiksell. 1918. s. 602.
- ↑ 16,0 16,1 Konungens Statsråd i Sveriges statskalender 1921
- ↑ 17,0 17,1 Sveriges statskalender för året 1935. Uppsala: Almqvist & Wiksell. 1935. s. 84.
- ↑ Hovrätterna i Sveriges statskalender 1940
- ↑ Lagberedningen i Sveriges statskalender 1915
Autoritetsdata
Kategorier:
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Svenske justisministre
- Svenske professorer
- Vitenskapelig ansatte ved Stockholms universitet
- Medlemmer av Svenska Akademien
- Medlemmer av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
- Serafimerordenen
- Nordstjerneordenen
- Vasaordenen
- Mottakere av Dannebrogordenen
- Kroneordenen (Belgia)
- Finlands hvite roses orden
- Storkors av St. Olavs Orden
- Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden
- Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden
- Den islandske falkeorden
- Æreslegionen
- Ordenen Polonia Restituta
- Alumni fra Uppsala universitet
- Personer fra Uppsala