Blodrørsopp
| Blodrørsopp | |||
|---|---|---|---|
 Foto: George Chernilevsky | |||
| Nomenklatur | |||
| Neoboletus praestigator (R. Schulz) Svetash., Gelardi, Simonini & Vizzini | |||
| Populærnavn | |||
| Blodrørsopp | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Sopper | ||
| Divisjon | Stilksporesopper | ||
| Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
| Orden | Rørsoppordenen | ||
| Familie | Boletaceae | ||
| Slekt | Neoboletus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | Løvskog eller barskog med skrinn jord | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Blodrørsopp (Neoboletus praestigiator) er en sopp i steinsoppfamilien (boletus). Blodrørsoppen er en rørsopp, og har dermed et mykt, svampaktig lag under hatten. Arten ble vitenskapelig beskrevet først av Friedrich Wilhelm Gottlieb Rostkovius i 1844.
I 2013 ble blodrørsopp og andre kraftig røde steinsopper, som ildrørsopp, plassert i en egen slekt, neoboletus.[1] Navnet boletus erythropus ble brukt fra sent 1700-tall, og er ikke lenger det vitenskapelige navnet, men det brukes i enkelte bøker.[2] Arten har en rekke synonymer. Boletus erythropus, Boletus erythropus erypthropus, Boletus luridus erythropus og Boletus erythropus junquilleus er alle brukt for å beskrive arten.
Kjennetegn[rediger | rediger kilde]
Blodrørsoppen har en hatt som er 5–20 cm bred. Unge varianter av blodrørsoppen er halvkuleformet, siden blir den hvelvet (altså flatere hvelving). Blodrørsoppens farge er som oftest mørkebrun, men den kan også være lysebrun, olivenbrun eller gulaktg. Selve huden er semsket eller fløyelsaktig og tørr. Rørene inne i hatten er gule, av og til med et grønnlig skjær. Rørmunningen, altså undersiden av hatten, er blodrød, derav navnet blodrørsopp. Ved trykk på undersiden blir rørlaget mørkeblått.[2] Sporepulveret er olivenbrunt.[3]
Stilken er 6–12 cm høy og 2–4 cm tykk. Den kan være både jevn og svakt konisk, slik at den er tykkere i bunn enn på toppen. Stilken er bar, uten krage og slire, men har små karminrøde prikker. Stilken er ellers gul. Kjøttet blåner ved trykk eller skjæring.[2][3]
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Blodrørsoppen er ofte å finne i åpen løvskog i nærheten av eik og bøk og ofte på skrinn jord, eller næringsfattig barskog. Den vokser enkeltvis eller flere sammen.[3] Den dominerer i Skandinavia og i Storbritannia.[4] I Norge er den oftest funnet på øst- og vestkysten.[5]
Spiselig?[rediger | rediger kilde]
Som rå eller utilstrekkelig varmebehandlet er blodrørsopp giftig, men skikkelig varmebehandlet regnes den som spiselig, og kan være en god matsopp.[6]
| Mykologiske karakteristika | |
|---|---|
 |
Rørsopp |
 |
Hvelvet hatt |
 |
Tilvokste rør |
 |
Naken stilk Prikkete |
 |
Mycorrhiza |
 |
Spiselig under sterk varmebehandling Giftig som rå eller utilstrekkelig varmebehandlet |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Nomenclatural novelties : Alfredo Vizzini - Index Fungorum n-. 192
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Side 29, Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal: Norsk lommesoppbok, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 (3. opplag)
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Side 74-75, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
- ↑ Neoboletus luridiformis (Rostk.) Ge... - Global Biodiversity Information Facility
- ↑ Funndata i artskart[død lenke] - Artsdatabanken
- ↑ Læssøe, Thomas (2000). Sopp. [Oslo]: Teknologisk forl. s. 189. ISBN 8251205638.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler blodrørsopp som FEIL: denne sidens pageid er ikke registrert i malen.
 | Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser om sopp. Flere spiselige sopper har giftige forvekslingsarter, og disse kan være svært vanskelige å skille uten ekspertise. Noen vanlige sopper er dødelig giftige, også i små mengder. Er du ikke helt sikker på hvilken sopp du har plukket, bør du rådspørre soppsakskyndige. |
 | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |