Andrej Sakharov

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 8. apr. 2025 kl. 13:45 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Andrej Sakharov
Nobels fredspris
1975

Andrej Dmitrijevitsj Sakharov[lower-alpha 1] (1921–1989) var en sovjetisk forsker som ble tildelt Nobels fredspris i 1975.[1]

Fredsprisen ble overrakt til hans hustru Jelena Bonner, da han selv ikke fikk utreisetillatelse. Han ble forvist til Gorkij i 1980 og politisk rehabilitert av Mikhail Gorbatsjov i 1986.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sakharov var sønn av Dmitrij Ivanovitsj Sakharov, fysikklærer ved privatskoler og amatørpianist.[2][3] Senere underviste han ved Statsuniversitetet i Moskva.[4] Andreijs bestefar hadde vært advokat i det russiske keiserdømmet og hadde respekt for sosial bevissthet og humanitære prinsipper. Sakharovs bestefar ville senere ha en stor innflytelse på Andrej Sakharov. Sakharovs mor var Jekatrina Aleksejevna Sakharova, som hadde greske røtter.[5][6] Sakharovs foreldre og bestemor på farssiden hadde stor innflytelse på hvordan personligheten hans utviklet seg. Sakharov vokste opp som russiskortodoks, men ble ateist senere i livet.[7][8][9] Han mente derimot at et «ledende prinsipp» ledet universet og menneskenes liv.[10]

Vitenskapsmann[rediger | rediger kilde]

Han blir regnet som den sovjetiske hydrogenbombens far. Forståelsen for hvor mye ødeleggelse denne bomben kunne forårsake, la grunnlaget for hans kamp for fred og frihet.

Menneskerettighetsengasjement[rediger | rediger kilde]

Andrej Sakharov fremførte tidlig sin oppfatning ar forutsetningen for at verden skulle unngå fullstendig undergang var at det rådet en teknisk jevnbyrdighet mellom øst og vest. Han viet seg fra midten av 1960-årene stor grad av sin tid til å arbeide for en forbedring av de annerledes tenkendes situasjon. For dette arbeid ble han belønnet med Nobels fredspris i 1975. Sakharov ble forhindret fra å ta i mot prisen i Norge og Jelena Bonner tok i mot prisen i hans sted.[11] Ettersom han også sterkt kritiserte statsledelsen for krigen i Afghanistan ble han forvist fra Moskva og sitt arbeide der og måtte bo i Gorkij. Først i 1986 opphevet Mikhail Gorbatsjov hans indre eksil.

Fra manifestet Tanker om framsteg, intellektuell frihet og fredleig sameksistens (1968) via Sakharov har ordet til Mitt land og verden ble hans innstilling til Sovjetunionen og dens sosialisme fra kritikk til fordømmelse, særskilt vedrørende den manglende tillempningen av Helsingforsavtalens bestemmelser om menneskerettigheter.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ↑ russisk Андрей Дмитриевич Сахаров

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «The Nobel Peace Prize 1975». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 
  2. ↑ «Andrei Sakharov - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 8. oktober 2015. 
  3. ↑ «Сахаров Андрей Дмитриевич». www.warheroes.ru. Besøkt 8. oktober 2015. 
  4. ↑ Sidney David Drell, Sergeij Petrovitsj Kapitsa, Sakharov Remembered: a tribute by friends and colleagues (1991), s. 4
  5. ↑ «Андрей Дмитриевич Сахаров ::». www.sakharov-center.ru. Arkivert fra originalen 15. oktober 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  6. ↑ «Греки в Красноярском крае (Материалы из книги И.Джухи «Греческая операция НКВД»)». www.memorial.krsk.ru. Besøkt 8. oktober 2015. 
  7. ↑ Gorelik, Gennady; Antonina W., Bouis (2005). The World of Andrei Sakharov: A Russian Physicist's Path to Freedom. Oxford University Press. s. 356. ISBN 9780195156201. «Apparently Sakharov did not need to delve any deeper into it for a long time, remaining a totally nonmilitant atheist with an open heart.» 
  8. ↑ «WebVoyage Record View 1». catalog2.loc.gov. Besøkt 8. oktober 2015. 
  9. ↑ Shackelford, Todd K.; Weekes-Shackelford, Viviana A. (2012). The Oxford Handbook of Evolutionary Perspectives on Violence, Homicide, and War. Oxford University Press. s. 465. ISBN 9780199738403. «The Soviet dissident most responsible for defeating communism, Andrei Sakharov, was an atheist» 
  10. ↑ Drell, Sidney D. og Sergei P. Kapitsa, Sakharov Remembered, sider. 3, 92. New York: Springer, 1991.
  11. ↑ «Andrei Sakharov - Facts». www.nobelprize.org. Besøkt 20. februar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Andrej_Sakharov&oldid=528106»