Erik Wickberg

Karl Erik Esaias Wickberg, (født 6. juli 1904 i Gävle i Sverige, død 26. april 1996) var Frelsesarmeens 9. general (internasjonale leder) i perioden 1969 til 1974.

Wickberg ble født i Stockholm og var sønn av Frelsesarmeoffiserene Betty og David Wickberg. Ettersom foreldrene var offiserer og flyttet mye rundt, fikk Erik Wickberg sin oppvekst i flere forskjellige land. Som tenåring ble han nasjonal mester i sjakk i Sveits.

Han begynte tidlig å jobbe ved Frelsesarmeens hovedkvarter i Sveits, samtidig som han jobbet som svensk tolk og svensk lærer. Wickberg ble innviet til soldat i Frelsesarmeen i 1924. Dette skjedde i Bern 2. korps.

I 1925 ble han offiser. Hans første ordre var som korpsoffiser i Hamilton, Skottland. Han tok deretter over opplæringen av offiserer i Tyskland, ble sjefssekretærens sekretær og senere territoriallederens. Deretter fulgte en periode som sekretær for den internasjonale sekretæren. Deretter ble han assistent for Europasekretæren ved Frelsesarmeens internasjonale hovedkvarter.

Han hadde en kort tid med ordre i Sverige før han, under andre verdenskrig ble beordret til Tyskland. Etter krigen fortsatte han med Frelsesarmeens arbeid i Tyskland innen gjenoppbygging. Hans neste oppgaver var som divisjonssjef i Uppsala, Sverige, sjefssekretær i Sveits, sjefssekretær i Sverige, territorialleder i Tyskland og stabssjef før han ble valgt til general i 1969. Han var første ikke-brite i denne stillingen.^{[trenger referanse]}

Under hans ledelse startet Frelsesarmeen arbeid i Bangladesh, Spania, Portugal og Venezuela. Han pensjonerte seg fra aktiv tjeneste 5. juli 1974 og døde 26. april 1996.

Han var gift tre ganger. Hans første kone var en sveitsisk offiser som døde i forholdsvis ung alder. Hans andre kone var fra Tyskland. Hun døde kort tid etter at de var blitt pensjonert, og et par år etter hennes død, giftet han seg med en svensk frelsesoffiser. Som pensjonist bodde han i Stockholm.