Forelegg
Et forelegg innebærer at påtalemyndigheten tilbyr en mistenkt person å vedta en strafferettslig reaksjon (bot, inndragning eller rettighetstap) på et lovbrudd uten domstolsprøving.
Forelegg er et alternativ til tiltale for en domstol, men et vedtatt forelegg har samme virkning som en dom.[1] Dersom forelegget ikke vedtas av den mistenkte må påtalemyndigheten bringe saken inn for retten.[2]. Det er den instans hos påtalemyndigheten som har kompetanse til å reise tiltale som også har kompetanse til å utferdige forelegg.
Selv om Grunnloven § 96 sier at ingen kan straffes uten etter dom, så anses ikke foreleggsordningen med å vedta straff uten dom å være grunnlovsstridig fordi ordningen er begrenset til bot, inndragning og rettighetstap, og ordningen er frivillig slik at adgangen til domstolsprøving står åpen.[3]
Forenklet forelegg[rediger | rediger kilde]
Forenklet forelegg er en form for bøteleggelse som brukes i Norge som reaksjon på mindre alvorlige lovbrudd.
De viktigste forskjellene mellom forenklede forelegg og ordinære forelegg er:[4]
- Ved forenklet forelegg anvendes faste bøtesatser.
- Forenklet forelegg kan ilegges av tjenestemenn i politiet og tolletaten. Det kreves ikke beslutning fra påtalemyndigheten som ved et ordinært forelegg.
- Ved forenklet forelegg stilles det mindre krav til angivelsen av straffebudet og beskrivelsen av det straffbare forhold. Dette kan gjøres ved stikkord, for eksempel ved avkrysning på en blankett.
- Forenklet forelegg registreres ikke i bøteregisteret.
Hjemmel for ileggelse ev forenklet forelegg finnes i vegtrafikkloven § 31 b, vareførselsloven § 12-11 og småbåtloven § 42.
Forenklede forelegg kjennetegnes ved at de vanligvis utskrives på stedet, og i slike tilfeller må de vedtas umiddelbart ellers faller de bort. De kan imidlertid også sendes i ettertid, noe som i praksis skjer ved automatiske trafikkontroller. Blir forelegget vedtatt er saken endelig avgjort; i motsatt tilfelle kan saken fremlegges for påtalemyndigheten som kan utstede et ordinært forelegg dersom de mener at det har skjedd et lovbrudd. Saken kan bringes inn for retten til avgjørelse dersom et slikt forelegg ikke vedtas.
Statistikk[rediger | rediger kilde]
I 2005 ble det i Norge skrevet ut 233 190 forenklede forelegg, noe som utgjorde over 70 prosent av alle straffereaksjoner det året. 218 691 av disse forenklede foreleggene var for brudd på vegtrafikkloven. Resten var for brudd på tolloven.[5][ikke i angitt kilde]
Ordet[rediger | rediger kilde]
Selve ordet forelegg betyr «forslag» eller «plan» som blir forelagt for at noen skal bedømme eller vedta det, for eksempel et regjeringsforelegg. Ordet kan, som det tyske vorlage, også bety «mønster» eller grunnlag for noe som blir fulgt, tegnet eller skrevet av, for eksempel en tekst i et middelaldermanuskript.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Straffeprosessloven § 258 andre ledd.
- ↑ NOU 2003: 15 Fra bot til bedring. Et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem med mindre bruk av straff kap. 10.8, straffeprosessloven § 268.
- ↑ Jørn Jacobsen: Grunnloven § 96 i Grunnloven. Historisk kommentarutgave 1814–2020 (2021)
- ↑ NOU 2003: 15 Fra bot til bedring. Et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem med mindre bruk av straff kap. 17.2.
- ↑ Statistisk sentralbyrå: Gjennomsnittlig antall innsatte, etter personens kjønn og type reaksjon