Alv Erlingsson (eldre)
| Alv Erlingsson |
|---|
Alv Erlingsson av Tornberg (født ca. 1190 – død ca. 1240) var en mektig grunneier og politiker på Ringerike. Han var lendmann og gift med Ingeborg Bårdsdatter av Rein, søster til hertug Skule.[1] Alv bodde ifølge Håkon Håkonssons saga på storgården Tornberg, som i dag er kjent som Tanberg på Norderhov, som ligger like ved Norderhov kirke i Ringerike kommune.[2][1]
I åra 1220–1231 var Alv sysselmann til hertug Skule i Borgund på Sunnmøre, og nevnes der som en av vårbelgeres ledere.
Fra 1232 hadde ikke lenger hertug Skule en maktposisjon som tilsa at han kunne klare å beholde tredjedelen av landet under sitt styre. Kongen krevde da en reduksjon av hertugdømmet under riksmøtet i Bergen i 1233, mellom hertug Skule og kong Håkon. Alv Erlingsson støtte hertug Skule.
I 1239 var Alv blant hertug Skules ivrigste tilhengere, da Skule ville ta kongenavn og innstevnet de mektigste bøndene i hele Trøndelag til Øreting. Alv deltok også i Skules oppstand i 1240 og var en av hans mest trofaste menn under kampene mot birkebeinerne, som ble slått det året. Da han ikke nevnes etter dette, døde han trolig kort tid etter.[3]
Hans sønn var Erling Alvsson. Sønnesønnen Alv Erlingsson (yngre) var sentral i formynderkretsen rundt kong Eirik Magnusson. Han ble så sjørøver, og gjorde opprør mot kongen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Bugge, Alexander. «Haakon Haakonsøns saga». Norske kongesagaer. I.M Stenersens forlag, Kristiania 1914. Heimskringla.no. Besøkt 13. mai 2016. kap. 176, note 443. Sitat: «D. e. Alv av Thornberg (Tanberg paa Ringerike), som var g. m. Skules søster Ingebjørg»
- ↑ Håkon Håkonssons saga, kap. 198
- ↑ Håkon Håkonssons saga, kapittel 218