Kanadahagtorn
| Kanadahagtorn | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Crataegus flabellata | |||
| Populærnavn | |||
| kanadahagtorn[1] (hekkhagtorn) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Roseordenen | ||
| Familie | Rosefamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Nord-Amerika | ||
Kanadahagtorn (Crataegus flabellata var. flabellata) er en art i hagtornslekta innenfor rosefamilien (også kalt eplefamilien eller kjernefruktfamilien). Det er en 2 - 5 meter høy, løvfellende busk med en svært tettgrenet vekstform. Årsskuddene er lysebrune, men greinene ellers purpur-røde. Den er sjelden i Norden, normalt gjenstående eller forvirret ved hager og kulturmark. Den kommer opprinnelig fra det nordøstre Nord-Amerika.
Bladene er 2-7 cm store, eggformede med mange spisse fingre/lapper og tydelig sagtagget rand langs hele bladet. Tornene er hele 4 - 8 cm lange.
Blomstene er 15-18 mm store og hvite. De har 10 støvbærere med gule knapper på. Fruktene er drøyt 1 cm store, rundeog mørkerøde med fire kjerner (steiner).
Arten er dyrket eller forvillet, og dessuten gjenstående sjelden i Sør-Norge, oftere i Danmark og sørlige Sverige. Den blomstrer i Norge i juni.
Hybrider og varianter[rediger | rediger kilde]
Varianten Hekkhagtorn (Crataegus flabellata var. grayana) skilles fra kanadahagtorn ved at det er hele 20 støvbærere, med røde knapper ytterst i stedet for gule. Tornene er også noe kortere. Den kommer opprinnelig fra sørlige Nord-Amerika.
Kanadahagtorn danner ikke kjente hybrider med andre hagtornarter i Norden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 16. april 2023. Besøkt 16. april 2023.
- ↑ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for kanadahagtorn Crataegus flabellata som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Lid, Johannes og Dagny Tande, Norsk flora, versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1.
- Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata