Neil Kinnock

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 5. jul. 2024 kl. 17:57 av nb>Nileoldens
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Neil Kinnock

Neil Gordon Kinnock, baron Kinnock of Bedwellty in the County of Gwent, (født 1942) er en britisk politiker. Han var leder for det britiske arbeiderpartiet, Labour Party, i perioden 1983–1992; i perioden 1995–2004 var han medlem av Europakommisjonen.

Mellom 1999 og 2009 var han president for University of Cardiff og mellom 2004 og 2009 ledet han British Council.[1][2]

Biografi

Etter studier i historie og pedagogikk ved universitetet i Cardiff ble Kinnock i 1970 innvalgt i det britiske underhuset for Labour. Han var formann for en rekke utvalg i parlamentet. I 1980 ble han medlem av Labours skyggekabinett. Han ble leder for opposisjonen i Underhuset og formann for Labour i 1983, mens Roy Hattersley ble nestleder. Etter å ha tapt to valg, sist i 1992 mot John Major, trakk han seg som opposisjonsleder.

I 1995 ble Kinnock medlem av Europakommisjonen, og hadde frem til 1999 ansvar for transport. Fra 1999 var han visepresident og hadde ansvar for administrasjon og forvaltning.

Neil Kinnock er nestleder i Den sosialistiske internasjonale. Han er gift med europapolitikeren Glenys Kinnock og har to barn. Deres sønn Stephen Kinnock er gift med den tidligere danske statsministeren, Helle Thorning-Schmidt, som også var leder for det danske sosialdemokratiske partiet. I 2005 ble Neil Kinnock utnevnt til life peer som baron Kinnock.

Kinnock ble i 2014 utnevnt til 2. klasse (sølv) av den sørafrikanske Ordenen O.R. Tambos følgesvenner for sin innsats mot apartheid.[3]

Referanser

  1. «Lord Kinnock». UK Parliament (på engelsk). Besøkt 5. desember 2019. 
  2. Staff, Guardian (15. juli 2002). «Neil Kinnock: The CV». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 5. desember 2019. 
  3. «Media Statement by the Chancellor of the National Orders and Director-General in the Presidency, Dr Cassius Lubisi, at the Union Buildings, Pretoria» Arkivert 29. november 2014 hos Wayback Machine., Sør-Afrikas presidentembete, 16. april 2014.

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Forgjenger  Leder for det britiske arbeiderparti
19831992
Etterfølger
Autoritetsdata