Han Lingdi

Han Lingdi

Keiser Líng av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢靈帝; forenklet kinesisk: 汉灵帝; hanyu pinyin: Hàn Língdì; født 156, død 13. mai 189), født Líu Hóng (劉宏), var en keiser av det kinesiske Han-dynastiet. Han styrte Kina i den første fasen av de gule turbaners opprør.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var tippoldebarnet til keiser Han Zhangdi.

Keiser

Under Língs styre ble den keiserlige regjeringen nok en gang dominert av korrupte evnukker.^{[trenger referanse]} Denne gangen klarte Zhang Rang og hans allierte å fullstendig dominere politikken etter å ha seiret over enkekeiserinne Dou Miaos far Dou Wu og hans allierte, den lærde konfucianisten Chen Fan i 168.^{[trenger referanse]} Selv etter å ha vokst opp var ikke keiser Líng interessert i regjeringsaffærer, og interesserte seg heller i kvinner og levde en dekadent livsstil.^{[trenger referanse]} Samtidig påla korrupte embedsmenn høye skatter på bøndene, som førte til folkelig motstand og opprør, og Líng forverret situasjonen ved å selge politiske stillinger for penger.^{[trenger referanse]}

Líng døde i 189, da 34 år gammel, etter å ha regjert i 21 år.

Tronfølge

Etter hans død overtok krigsherren Dong Zhuo makten, som hadde avskydd den tidligere keiseren.^{[trenger referanse]} Keiser Líng var en av de få keisere i historien som ble etterfulgt av en sønn og som likevel fikk et nedsettende posthumt navn (孝靈; Xiàolíng).^{[trenger referanse]}

Etter keiser Língs styre var det østlige Han-dynastiet svakt og falleferdig.^{[trenger referanse]} Etter hans død brøt riket sammen, og i flere tiår kjempet en rekke krigsherrer om makten i og før perioden kjent som de tre rikers tid, som begynte da hans sønn Han Xiandi ble tvunget til å abdisere til Cao Pi i 220.

Litteratur

• Josef Guter: Lexikon zur Geschichte Chinas. Sieben Jahrtausende im Überblick. Marix-Verlag, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-40-1.

Autoritetsdata