Harald Høst
| Harald Høst |
|---|
Harald Emil Høst (født 28. november 1835 i Nyborg, død 2. april 1908 på Frederiksberg) var en dansk jurist og politiker.
Han var sønn av amtstuefullmektig Peter Christian Abildgaard Høst og hustru Sophie Henriette Schalburg. Han giftet seg i 1867 med Beate Albertine Sporon Fiedler, datter av birkedommer Harald Valdemar Fiedler.[1]
Etter studentereksamen ved katedralskolen i Odense i 1855 tok han juridisk embedseksamen ved Københavns Universitet i 1861. Høst var rettsbetjent- og sakførerfullmektig, senere prokurator i Fuglebjerg. I 1871 ble han sorenskriver på Færøyene. På Færøyene var han med på å grunnlegge avisen Dimmalætting, og var innvalgt på det færøyske Lagtinget fra Suðurstreymoy fra 1875 til 1878.[1][2] I 1878 vendte han tilbake til Danmark som borgermester og byfogd i Hjørring og herredsfogd i Vennebjerg. Han var byfogd i Helsingør fra 1886 til 1897, deretter birkedommer i København frem til sin død.[1]
Høst var innvalgt på det danske Landstinget fra 1884 til 1890 og igjen fra 1891 til sin død i 1908. Han var ingen fremstående politiker, ifølge M.P. Friis, men var saksordfører for lovforslagene om sakførervesenet, tvangsauksjoner, bidrag til kommunene fra statskassen, sjørett og jakt.[1]
Høst ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1890 og tildelt Dannebrogordenens hederstegn i 1900.[1]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Friis, M.P. (1894). «Høst, Harald Emil». I Bricka, C.F. Dansk Biografisk Lexikon. VIII. København: Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). s. 247.
- ↑ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 290. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.