Gustav Wied

Gustav Johannes Wied (født 6. mars 1858 i Branderslev ved Nakskov, død 24. oktober 1914 i Roskilde) var en dansk forfatter. Han var kjent som en samfunnsrefser som benyttet alle muligheter til å spidde borgerskapet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på landet, noe som til en viss grad avspeiler seg i hans bøker. Men han kom i meget ung alder til København, hvor han ble bokhandlermedhjelper hos C.A. Reitzels Boghandel^[1]. Sommeren og høsten 1884 arbeidet han som huslærer på godset Overgård ved Mariager Fjord, hvor han bl.a. katalogiserte herregårdsbiblioteket.^[2] Samme år tok han til København. Samtidig med å arbejde som timelærer forberedte han seg med møye til studentereksamen; han bestod i 1886 og ble cand. phil. i 1887.

Byste av Gustav Wied, utført av Elise Brandes i 1908

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Han ble så knyttet til Dagbladet København, hvor han fikk publisert sine første tekster.

I 1889 fikk han gitt ut sitt første verk, som er kalt et sørgespill, men deretter fulgte verker i den muntre sjanger på rekke og rad. En Bryllupsnat fra 1892, skuespill i en akt, handler om en bestemor som vil drepe sitt barnebarn. Det høstet så stor uvilje at det ble ikke spilt ferdig en gang. Barnlige Sjæle fra 1893 karakteriseres som en samling yderst vovede fortellinger.^[3]

I de senere år slo han inn på dramatikk og skrev helst skuespill.

I 1896 ble han gift med Alice Tutein (1869-1958). Herved kom han i kontakt med sin svigerfar Frederik Christian Ferdinand Tutein på Høgholt i Vendsyssel som skulle bli en betydelig kilde til hans personkarakteristikker og kritikk av borgerskapet. Tutein skal ha vært inspirasjon til hovedpersonen i romanen Fædrene æde druer.

Gustav Wied skrev både dikt, skuespill og de såkalte satyrspill, skuespill med grundige beskrivelser av interiører, stemninger og personernes tanker. Satyrspillene er Gustav Wieds fornyelse av den danske litteratur. Hans største satyrspill Dansemus ble utgitt i 1905. Dets motto er: «Ja, vi danser alle efter en højere Lirekasse, Deres Excellence».

På det siste ble hans bøker mer upopulære og Wied led jevnlig av kraftige magesmerter. Denne kombinasjonen førte til at han besluttet å «gjøre en ende på det hele». Derfor inntok han 24. oktober 1914 en dødelig dose cyankalium.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

(no) Publikasjoner av Gustav Wied i BIBSYS

Blant Gustav Wieds verk kan nevnes:

En Hjemkomst (et sørgespill, skuespill) – 1889
Silhuetter (noveller) – 1891
En Bryllupsnat (skuespill) – 1892
Barnlige Sjæle (noveller) – 1893
Slægten – 1898 (filmatisert i 1978)
Livsens ondskab – 1899 (filmatisert som tv-serie i 1971, sendt i 1972)
Thummelumsen (skuespill) – 1901
Skærmydsler – 1901
Den gamle Pavillon (skuespill) – 1902
Knagsted – 1902
Dansemus (skuespill) – 1905
Fædrene æde druer – 1908
Circus Mundi (fortellinger) – 1909
Kærlighed – Fire Idyller (skuespill) – 1909
Ærtehalm (skuespill) – 1909
Pastor Sørensen og Co. – 1913
Imellem Slagene (fortellinger & skuespill) – 1914
Digt og virkelighed (erindringer) – 1914

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ H. Vilh. Martensen, Fra mine første 25 Aar i C.A. Reitzels Boglade, 1904, s. 55.
↑ Carl Dumreicher, Mellem Bøger og Biblioteker, Nyt Nordisk Forlag, 1959, s. 105.
↑ Gustav Wied hos runeberg.orgs digitaliserte utgave av Illustreret dansk Literaturhistorie. Danske Digtere i det 19de Aarhundrede

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata

[1] H. Vilh. Martensen, Fra mine første 25 Aar i C.A. Reitzels Boglade, 1904, s. 55.

[2] Carl Dumreicher, Mellem Bøger og Biblioteker, Nyt Nordisk Forlag, 1959, s. 105.

[3] Gustav Wied hos runeberg.orgs digitaliserte utgave av Illustreret dansk Literaturhistorie. Danske Digtere i det 19de Aarhundrede

[1]

[2]

[3]