Jørgen Christian Dreyer
Jørgen Christian Dreyer (1796–1868) var en dansk-født kjøpmann som blei en av Tromsøs fremste handelsmenn på 1800-tallet. Han var også en sentral lokalpolitiker, og byens ordfører i 1842.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Dreyer var født på øya Als i Slesvig 29. februar 1796. Faren var overjegermester hos hertugen av Augustenborg. Dreyer gifta seg i 1821 med Thrine Karine Stoltenberg (1793–1877). De fikk fem barn, hvorav den nest eldste, Christian Fredrik Dreyer (1820–1907), gikk inn farens firma og overtok det seinere.[1] Jørgen Dreyer døde 25. oktober 1868 og er begravd på Tromsø gravlund.[2]
Forretningsdrift[rediger | rediger kilde]
Dreyer kom til Tromsø tidlig i 1820-åra og arbeidde først som betjent og fullmektig hos kjøpmann Johan Andreas Killengreen. Han tok borgerskap i byen i 1827 og gikk i kompaniskap med Killengreen. Seinere hadde han sitt eget firma, J.C. Dreyer. Han dreiv omfattende eksport og import, var medeier i flere skuter og hadde skipsekspedisjon.[1] I 1850 etablerte han også sommerhandel i Burøysund på Vannøya.[3]
I rundt 1837 lot Dreyer bygge en herskapelig gård i empirestil på eiendommen Sjøgata 12. Den blei seinere overdratt til Arthur Mack og har blant annet husa skjenkestedet Prelaten kro (seinere Mack-kjelleren).[1] I 1849 fikk Dreyer også oppført ei bygning vis-a-vis, i Sjøgata 25, der han dreiv forretning. I nyere tid har jernvarehandelen Engrosjern holdt til her. (Andre kilder sier at bygget er fra 1866 og muligens oppført av Dreyers sønn.)[4][5]
Politikk og tilllitsverv[rediger | rediger kilde]
Han var medlem av formannskapet i Tromsø fra 1839 til 1850, viseordfører i 1841 og ordfører i 1842. Han var 4. suppleant til Stortinget fra Tromsø amt fra 1833, og dessuten en av initiativtakerne til at Johannes Steen blei valgt til Stortinget fra Tromsø by i 1850.[1]
Dreyer var medlem av Tromsø Sparebanks direksjon fra 1838. Han var lenge visekonsul for Nederlandene.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 «Gamle hus i Tromsø: Dreyer-gaarden», Nordlys 4. mars 1978, side 17.
- ↑ Gravminnesøk hos Slekt og data; besøkt 6. februar 2025.
- ↑ Karl-Erik L. Olsen: «Nedlagte poststeder i Karlsøy kommune», TFK-nytt nr. 1, 2022, side 41.
- ↑ Per Eliassen: «Nattstille i Sjøgata sommeren 1964», Nordlys 4. desember 2004, side 43.
- ↑ Åsgeir Johansen: «Den hemmelige tunnelen», iTromsø 18. september 2018, side 24.