De tre føydalherrenes opprør
| De tre føydalherrenes opprør | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
 Keiser Kangxi - Qing-dynastiets keiser under opprøret | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Qing-dynastiet | "De tre føydalherrene" | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Kangxi-keiseren Leigiyen og andre Qing-generaler. | Wu Sangui Geng Jingzhong Shang Zhixin | ||||||
  1618-1793 | |
|---|---|
  (Sarhu - Ningyuan - De tre føydalherrer)  1. Korea 2. Korea   Penghu & Taiwan Dzjungaria Tibet Xinjiang Sichuan   Việt Nam Nepal |
De tre føydalherrenes opprør (tradisjonell kinesisk: 三藩之亂) var et anti-mandsjuisk opprør under det tidlige Qing-dynastiet i Kina. De tre føydalherrene var tre tidligere Míng-generaler (Shang Zhixin var egentlig Shang Kexis sønn) som hadde hjulpet mandsjuene inn i Kina i 1644, mandsjuinvasjonens siste år, og hadde dermed blitt adlet til føydalherrer og gjort til guvernører over store områder i Sør-Kina. Dette opprøret kom mens mandsjuene fortsatt innredet seg etter sin erobring av (mesteparten av) Kina i 1644, og var den siste alvorlige trusselen mot mandsjuenes imperium inntil de store opprørene i det 19. århundre. Opprøret var etterfulgt av flere år med borgerkrig som strekte seg til store deler av Kina.
De tre føydalherrene[rediger | rediger kilde]
De tre føydalherrene var:
- Wu Sangui som slapp mandsjuene gjennom Den kinesiske mur og hjalp til å slå ned Li Zichengs opprør. Wu ble gjort til guvernør over Yunnan og Guizhou.
- Shang Zhixin, sønnen til Shang Kexi som ble gjort til guvernør over Guandong.
- Geng Jingzhong, guvernør over Fujian
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- David Andrew Graff; Robin Higham (2012). A Military History of China. University Press of Kentucky. pp. 120–. ISBN 0-8131-3584-2.
Se også[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata