Leiv Igor Devold

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 21. feb. 2025 kl. 21:17 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Igor Devold
FødtLeiv Igor Devold
BeskjeftigelseFilmregissør, førsteamanuensis, forbundsleder.
Utdannet vedDen polske filmskolen, Universitetet i Oslo og Høyskolen i Lillehammer
UtdannelseFilmregissør
UtmerkelserFilmwebs Kanonpris beste norske film 2015

Leiv Igor Devold (født 1977) er en norsk og polsk[1][2] filmregissør, førsteamanuensis ved NTNU[3] og forbundsleder (fra 2022) i Norske Filmregissører.[4] Hans filmer har totalt fem Amanda nominasjoner, deriblant for beste regi.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Devold har delvis polsk bakgrunn,[5] og er tospråklig. Han fikk først norsk statsborgerskap da han var 7 år i 1984.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Devold fullførte mastergrad i filmregi ved den polske filmskolen i Łódź. Som veiledere på eksamensfilmene sine hadde han Wojciech Marczewski (Sølvbjørnen i Berlin), Robert Glinski og Kazimierz Karabasz (en av grunnleggerne av «Den svarte bølgen» innen polsk dokumentar på 1950-tallet). Maria Kornatowska var hans veileder på den teoretiske oppgaven.

Han har en cand. mag. i medievitenskap og grunnfag sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, med to års spesialisering i dokumentarregi ved Høgskolen i Lillehammer.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Filmskaper[rediger | rediger kilde]

Devold har mottatt to hederlige omtaler på kortfilmfestivalen i Grimstad hvor han har deltatt med film seks ganger. Devold har vunnet flere priser for sine kortfilmer internasjonalt.

Devold mottok i 2009 den polske kulturministerens stipend «Unge Polen». I 2015 kinodebuterte han med dokumentaren Den tilfeldige rockestjernen om Helge Risa i Kaizers Orchestra. Debutfilmen ble nominert til to Amanda-priser (i kategorien «beste klipp»: Christoffer Heie og Ida Kolstø; «beste lyd»: Svenn Jakobsen). Heie og Kolstø vant Amanda for beste klipp 2015 for filmen.[6] Filmen ble også nominert til beste nordiske dokumentar i NORDIC DOCS programmet, og til Politikens publikumspris under CPH:DOX festivalen i København i Danmark i 2015.[7] Under Kosmorama filmfestival i 2016 vant filmen to Kanonpriser: Filmwebs publikumspris og Prisen for beste lyd (Svenn Jakobsen).[8]

I 2017 ble han nominert til Prix Europa for beste europeiske dokumentar, for filmen Thea – to somre, en vinter om Dagbladet-journalisten Thea Steen.[9]

Han har regissert, skrevet, og/eller produsert over 12 dokumentarer og kortfilmer, som har blitt vist både på NRK og TV 2 samt utenlands, deriblant på BBC (Storbritannia), DR3 (Danmark), SVT (Sverige), YLE (Finland), TVP (Polen) og Planet+. Over 100[10] festivaler i inn- og utland har også hatt filmer av Devold på programmet; blant annet har filmene hans deltatt på Warszawa internasjonale filmfestival, Bergen International Film Festival (BIFF), Kosmorama, IDFA[11], og festivalene i Annecy, Dubai og Beirut.

Han har ved flere anledninger kritisert den politiske utviklingen i Polen, og uttrykt bekymring for svekkelsen av det polske demokratiet.[12][13][14].

Ansettelsesforhold[rediger | rediger kilde]

Devold var studieleder ved dokumentarlinjen ved TVF (Den norske TV-utdanningen) ved Høgskolen i Lillehammer fra 2010 til 2013,[15] og høyskolelektor ved TVF fra 2009 til 2014.

Fra 2014 til 2017 var han filmansvarlig i Kreftforeningen, hvor han blant annet jobbet med kampanjen #sjekkdeg, som ble nominert til Helseprisen i 2017.[16] I 2017 ble han universitetslektor ved NTNU, der han underviser i faget Film- og Videoproduksjon. Fra 2019 er han førsteamanuensis ved NTNU.[3]

Verv[rediger | rediger kilde]

Devold har tidligere vært styremedlem i Kortfilmfestivalen i Grimstad.[17] Fra 2022 er han forbundsleder i Norske Filmregissører.[4]

Spillefilmdebut[rediger | rediger kilde]

I 2023 debuterte han som spillefilmregissør da filmen Norwegian Dream hadde kinopremiere. Filmen var også åpningsfilmen på Kosmorama.[18] Han mottok også NTNUs filmpris for 2023.[19] Filmen har internasjonal premiere på Inside Out LGBTIQ festival i Toronto 2023[20] og vises på Frameline 2023[21] i San Francisco - verdens største og eldste skeive filmfestival[22]. Filmen ble også nominert til tre Amandapriser - b.l.a. beste regi[23].

Filmografi[rediger | rediger kilde]

  • 2023: Norwegian Dream (spillefilm, 90 minutter) – En skeiv kjærlighetsfilm satt i et polsk arbeidermiljø. Produsert av Spætt Film ved Håvard Wettland Gossé. Foto: Patryk Kin. Regi: Devold.
  • 2017: Thea – to somre, en vinter (dokumentar, 45 minutter) – Portrett av Thea Steen. Produsert av Medieoperatørene ved Ingvil Giske for Dokument 2 (TV2). Foto: Thea Steen, Łukasz Zamaro. Regi og manus: Devold.
  • 2016: Mannen som kunne 75 språk (dokumentar, 66 minutter) – Manus: Leiv Igor Devold, regi: Anne Magnussen.
  • 2015: Den tilfeldige rockestjernen (dokumentar, 1 time 30 min.) – Produsert av Medieoperatørene ved Ingvil Giske. Foto: Grzegorz Korczak, Piotr Niemyjski og Nils Petter Devold Midtun. Regi og manus: Devold.
  • 2010: Min norske bestefar (dokumentar) – Foto: Grzegorz Korczak. Regi og manus: Devold.
  • 2009: Agata og munkene (kortfilm, 45 min.) – Regi og manus: Devold. Foto: Radoslaw Ładczuk.
  • 2007: Tyvstart (kortfilm, 27 min.), med Ingrid Bolsø Berdal – Regi og klipp: Devold. Foto: Radoslaw Ładczuk.
  • 2007: Simons Hjelp (kortfilm, 28 min.) – Regi og manus: Devold. Foto: Philip Drozdz.
  • 2007: Yrke: Regissør: Andrzej Baranski (kortdokumentar, 27 min.) – Foto: Jakob Giza. Regi og manus: Devold.
  • 2004: Journalisten (kortdokumentar, 8 min.) – Foto: Radoslaw Ładczuk. Regi og manus: Devold.
  • 2004: I morgen (kortfilm, 11 min.) – Foto: Szymon Lenkowski. Regi: Devold.

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Listen inneholder priser til filmer med Devold som regissør, manusforfatter eller produsent.

  • Nominert til Amandaprisen 2023 i klassen beste regi for Norwegian Dream[24]. Filmen ble også nominert i kategoriene beste manus og beste mannlige skuespiller.
  • Beste mannlige skuespiller til Hubert Milkowski på Iris Prize utdelingen 2023 for hans rolle som Robert i filmen Norwegian Dream[25].
  • Beste foto til Patryk Kin for foto på filmen Norwegian Dream under Young and Film i Koszalin festivalen for polske debutfilmer[26].
  • Amandaprisen 2015 i klassen beste klipp, til Christoffer Heie og Ida Kolstø for Den tilfeldige rockestjernen
  • Nominert til Amandaprisen 2015 i klassen beste lyddesign, til Svenn Jakobsen for Den tilfeldige rockestjernen
  • Filmwebs Kanonpris under Kanonprisen 2016 for Den tilfeldige rockestjernen
  • Kanonprisen 2015 i klassen beste lyddesign til Svenn Jakobsen for Den tilfeldige rockestjernen
  • Sunbird award for beste Palestinske kortfilm, Palestina – Izriqaq (som co-produsent)
  • Hederlig omtale Nordic film days i Lübeck, Tyskland – Mannen som kunne 75 språk (som manusforfatter)
  • Hederlig omtale i Grimstad, Den norske kortfilmfestivalen, Norge – Journalisten og Tyvstart
  • Timeglasset i Grimstad, til manusforfatter Sliwka, Den norske kortfilmfestivalen, Norge – Tyvstart
  • R.E.D international film festival, publikums prisen, Norge – Salt (som co-produsent)
  • Andre pris på Youth and film festival i Koszalin, Polen – Journalisten
  • Andre pris på Next reel film festival, NYU Tisch School of the Arts, USA – I morgen
  • Hederlig omtale Cieszyn film festival, Polen – I morgen
  • Hederlig omtale Turek film festival, Polen – Journalisten
  • Nominasjon til Prix Europa, Berlin, Tyskland – To somre, én vinter
  • Nominasjon til Nordic dox, CPH:DOX, Danmark – best Nordic documentary – Den tilfeldige rockestjernen
  • Nominasjon Politiken's Audience Award CPH:DOX, Danmark – Den tilfeldige rockestjernen
  • Nominasjon Best dance film at Frame London Dance Film Festival, England – Salt (som co-produsent)
  • Nominasjon til beste utenlandske kortfilm North Hollywood Film Festival, USA – Salt (som co-produsent)
  • Nominasjon, Muhr Arab Award, Dubai – Izriqaq (som co-produsent)
  • Nominasjon for beste regissør Polish Independent Movie Awards, Polen – Tyvstart
  • Marcin Sztabinski nominert som beste skuespiller, Polish Independent Movie Awards, Polen –Tyvstart
  • Radoslaw Ladczuk nominert til beste fotograf, Polish Independent Movie Awards, Polen – Tyvstart
  • Kreftforeningen ble nominert til Helseprisen for #sjekkdeg-kampanjen i 2017. Devold regisserte alle filmene i kampanjen.
  • NTNUs filmpris 2023.[19]

Familie[rediger | rediger kilde]

Norsk side[rediger | rediger kilde]

Leiv Igor Devold er barnebarn av fangstmann og oppdagelsesreisende Hallvard Devold. Han er tippoldebarn av industribyggeren Ole Andreas Devold, og tipp-tippoldebarn av premierløytnant Reiner Ulfers fra Trondheim som drev Dragvoll gård. Devold er også tipptipptippoldebarn av oberstløytnant Johan Georg Ræder og Halvor Halvorsson Ophus. Sistnevnte var i 1815–1817 stortingsrepresentant for Romsdals amt.

Polsk side[rediger | rediger kilde]

På polsk side er Leiv Igor Devold barnebarn av professor Stanislaw Szefler, som kjempet i de polske styrkene under forsvaret av Warszawa etter Tysklands angrep på Polen i 1939.[27]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ CV 2019 PDF
  2. ↑ «En enorm dugnad». Dagsavisen (på norsk). 23. mars 2022. Besøkt 16. oktober 2023. 
  3. ↑ 3,0 3,1 «Igor Devold». www.ntnu.no. NTNU. Besøkt 15. august 2020. 
  4. ↑ 4,0 4,1 «Ledelsen» (på norsk). Norske Filmregissører. Besøkt 8. november 2022. 
  5. ↑ Meldalen, Sindre Granly (19. mars 2012). «Han er årets polakk i Norge». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 12. desember 2018. «Kultur: Leiv Igor Devold, filmregissør, foreleser og studieleder ved fakultetet for dokumentar ved Den Norske TV-skolen på Lillehammer.» 
  6. ↑ «Amandapris til Kaizers-dokumentar». Aftenbladet. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. 
  7. ↑ «Brødre nominert til DOX:AWARD - NFI». www.nfi.no. 
  8. ↑ ««Bølgen» tok storeslem». Dagbladet.no. 10. mars 2016. 
  9. ↑ NTB (4. september 2017). «(+) 10 norske kandidater til Prix Europa: TV 2-dokumenter om Thea Steen kan få pris for årets beste dokumentar». m24.no (på norsk). Besøkt 10. mai 2021. 
  10. ↑ «Festival screenings». Leiv Igor Devold (på English). Besøkt 29. november 2023. 
  11. ↑ www.oberon.nl, Oberon Amsterdam. «The Journalist (2004) - Leiv Igor Devold | IDFA». Besøkt 3. april 2023. 
  12. ↑ «Debatt: På tide å stille krav til milliardoverføringer til Polen». www.vg.no. Besøkt 28. desember 2022. 
  13. ↑ «Solberg-regjeringens ansvar». www.vg.no. Besøkt 28. desember 2022. 
  14. ↑ Larsen, Gunnar (7. mai 2016). «En kvart million polakker i protestmarsj». NRK. Besøkt 28. desember 2022. 
  15. ↑ «Høgskolen i Innlandet». www.inn.no (på norsk). Besøkt 10. mai 2021. 
  16. ↑ «Her er finalistene til Helseprisen». Extrastiftelsen. 24. november 2017. Besøkt 6. desember 2018. 
  17. ↑ «Styre og administrasjon». Kortfilmfestivalen. Arkivert fra originalen 10. mai 2021. Besøkt 10. mai 2021. 
  18. ↑ «Åpningsfilm Kosmorama 2023: NORWEGIAN DREAM». kosmorama.no. Besøkt 29. mars 2023. 
  19. ↑ 19,0 19,1 Nome, Johanne (7. mars 2023). «NTNU filmpris 2023 til Leiv Igor Devold». NTNU Nyheter. Besøkt 29. mars 2023. 
  20. ↑ «Inside Out» (på English). Arkivert fra originalen 8. mai 2023. Besøkt 8. mai 2023. 
  21. ↑ «Norwegian Dream». Frameline (på English). Besøkt 22. mai 2023. 
  22. ↑ «About Frameline». Frameline (på English). Besøkt 22. mai 2023. 
  23. ↑ «Norwegian Dream (2023) - Awards - IMDb» (på English). Besøkt 22. juni 2023. 
  24. ↑ ««La elva leve» nominert til åtte Amandapriser». nrk.no. 14. juni 2023. Besøkt 10. juli 2023. 
  25. ↑ «Iris Prize: Scaring Women at Night takes top prize at LGBTQ+ Film Festival». uk.style.yahoo.com (på English). 14. oktober 2023. Besøkt 22. oktober 2023. 
  26. ↑ «Patryk Kin - Awards». IMDb (på English). Besøkt 22. oktober 2023. 
  27. ↑ «Polsk biografi om Stanisław Szefler» (PDF). 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Leiv_Igor_Devold&oldid=451900»