Carl Spaatz

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 15. feb. 2025 kl. 20:54 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Spaatz

Carl Andrew «Tooey» Spaatz (født 28. juni 1891, død 14. juli 1974) var en amerikansk flyger og offiser som i 1947 ble den første sjef for det nyopprettede United States Air Force (USAF).

Spaatz, som opprinnelig het Spatz, fikk lagt til en a i etternavnet i 1937 etter anmodning fra sin familie. De var lei av at mange uttalte navnet med kort a-lyd. Klengenavnet Tooey fikk han da han studerte ved militærakademiet West Point.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble uteksaminert fra akademiet som fenrik i 1914. Han begynte deretter på en militær flygeskole nær San Diego i California. Her fikk han flygervingen i mai 1916, og ble beordret til hærens signalkorps i Mexico. Han tjenestegjorde i First Aero Squadron og deltok under general John J. Pershing i jakten på Pancho Villa. Han ble forfremmet til løytnant i juli 1916 og kaptein i mai 1917.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Da USA gikk inn i første verdenskrig, ledet Spaatz 31. Aero Squadron som inngikk i American Expeditionary Force (AEF). I Frankrike ble han satt til å lede en flygeskole, men ble snart beordret tilbake til USA. Før beordringen trådte i kraft, rakk han å få fly noen operasjoner med 13. Aero Squadron, og i løpet av tre uker rakk han å skyte ned tre fiendtlige fly. For dette ble han tildelt Distinguished Service Cross. Før hjemsendelsen ble han også forfremmet til midlertidig major.

Mellomkrigstid[rediger | rediger kilde]

I 1919 tjenestegjorde han i California og Texas. Som følge av omorganiseringer i USAs forsvar, ble han stilt tilbake til kaptein i Infanteriet i 1920, før videre omorganiseringer førte til ytterligere papirforfremmelser og -degraderinger. I februar 1923 ble han igjen forfremmet til major i Flygertjenesten. I løpet av denne perioden hadde han vært stasjonssjef ved Kelly Field i Texas, vært i staben ved 8. Corps Area, og skvadronsjef ved 1st Pursuit Group.

I 1924 og 1925 gjennomgikk han stabsskole, før han i juni 1925 gikk inn i staben til sjefen for våpengrenen i Washington D.C.

Den første uka i 1929 deltok Spaatz i en rekordflygning sammen med to andre fremtidige generaler i flyvåpenet, Ira Eaker og Elwood Quesada. I et forsøk på lufttanking, holdt de et Atlantic-Fokker C-2A, kalt «?», i luften kontinuerlig i mer enn 150 timer.

Fra mai 1929 til juni 1933 var Spaatz sjef for 7th Bombardment Group og 1st Bombardment Wing i California, før han gjennomgikk ytterligere stabsutdannelse.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I november 1939 ble Spaatz midlertidig forfremmet til oberst. Under slaget om Storbritannia var han flere uker i England som observatør, før han i august 1940 ble beordret til staben til sjefen for flyvåpenet. To måneder senere ble han forfremmet til midlertidig brigader og utnevnt til nestkommanderende for general Hap Arnold. I november ble han sjef for planleggingskontoret ved flyvåpenet, og juli 1941 ble Spaatz utnevnt til stabssjef for hærens flyvåpens hovedkvarter.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata