James Clark Ross
| James Clark Ross |
|---|
James Clark Ross (født 15. april 1800 i London i England, død 3. april 1862 i Aylesbury) var en engelsk sjøfarer og oppdager.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
James Clarl Ross var sønn av en velstående forretningsmann.
Nordishavet[rediger | rediger kilde]
Allerede som tolvåring begynte Ross sin tjeneste i Royal Navy og i 1818 deltok han i en ekspedisjon under ledelse av sin onkel John Ross, som lette etter Nordvestpassasjen. Mellom 1819 og 1825 deltok Ross i flere polarekspedisjoner under ledelse av William Edward Parry, også disse ekspedisjonene langs nordvestpassasjen. I 1827 gjorde Parry og Ross et forsøk på å nå den geografiske nordpolen. Parry trodde at Nordishavet bare inneholdt en mindre stripe av is og derfor ble mindre båter lastet på sleder som ble trukket over isen. Ved 82° nordlig bredde ble de tvunget til å gjøre vendereis.
Mellom 1829 og 1831 deltok James Clark Ross i onkel John Ross’ andre arktiske ekspedisjon. Den 1. juni 1831 fant de, som den første ekspedisjon, den magnetiske nordpol, som på den tiden lå ved Cape Adelaide på Boothia Peninsula.
Antarktis[rediger | rediger kilde]
Den 29. september 1839 påbegynte Ross en egen ekspedisjon med fartøyene HMS «Erebus» og HMS «Terror» til Antarktis. Som leder for skipet «Terror» valgte Ross sin nære venn Francis Crozier. I 1841 oppdaget han Rosshavet og de to vulkanene Mount Erebus og Mount Terror, oppkalt etter ekspedisjonens to fartøy. De seilte langs iskanten som inntil da ikke hadde vært kjent og navnga den Victoria Barrier, senere omdøpt Rossbarrieren til hans minne. Året etter utforsket de østsiden av det som nå kalles James Ross Island og oppdaget og navnga Snow Hill Island og Seymour Island.
Ekspedisjonen returnerte til England 4. september 1843. Året etter ble han adlet og tildelt den franske Æreslegionen.
Nordishavet igjen[rediger | rediger kilde]
I 1848 ble han sendt på en av tre ekspedisjoner sendt ut for å finne John Franklin. (De andre to var Rae–Richardson Arctic Expedition og HMS Plover-HMS Herald expedition gjennom Beringstredet.) Han fikk kommandoen over HMS Enterprise, som ble ledsaget av HMS Investigator,[1] Grunnet isen i Baffin Bay kom han ikke lengre enn til nodøstre odde av Somerset Island der han ble innfrosset ved Port Leopold. Om våren utforsket han og Francis Leopold McClintock vestkysten av øya på slede. Han kjente igjen Peel Sound men mente at det var for meget is der for at Franklin kunne ha brukt det (i virkeligheten hadde Franklin gjort så i 1846.). Neste sommer forsøkte han å nå frem til Wellington Channel men ble blokket av is, og vendte tilbake til England.
Se også[rediger | rediger kilde]
- «Sir James Clark Ross» (I), flytende hvalkokeri
- «Sir James Clark Ross» (II), flytende hvalkokeri
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Mowat, Farley (1973). Ordeal by ice; the search for the Northwest Passage (The Vanished Ships). Toronto: McClelland and Stewart Ltd. s. 250. OCLC 1391959.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Biografi Dictionary of Canadian Biography Online