Benedict Jenssen
| Benedict Jenssen |
|---|
Mathias Benedict Jenssen (1822–1883) var eier av Vinje bruk i Mosvik fra 1851 til sin død i 1883, og ordfører i Ytterøy 1862-67 og i Mosvik og Verran 1867–1882.[1][2][3]
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var eldste sønn av Anthon P. Jenssen, som kjøpte Vinje bruk i 1820. Benedict fikk handelsutdannelse ved Musselburg Academy i Skottland, og var knyttet til forretningslivet i noen år før han i 1849 overtok driften av Vinje. Han fikk skjøte på gården i september 1851.[2][4]
Han giftet seg i 1849 med Anna Margrethe Knudtzon fra Kristiansund (1830-1856); hun var datter av kjøpmann, konsul og stortingsrepresentant William Leslie Knudtzon.[2] De fikk 5 barn, hvorav 3 levde opp. Anne Margrethe døde i barselseng i 1856. Benedicts søster Anne Margrethe var gift med brukseier Herman Løchen på Sundnes bruk i Inderøy.[2][5]
Benedicts dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.[6] Benedicts søsterdatter Gudrun Løchen Drewsen har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien Man minnes mangt (1937).[7] Benedicts datterdatter Molla Mallory vant flere tennismesterskap i USA, og fikk en bronsemedalje i tennis under Sommer-OL 1912. En annen datterdatter, Valborg Bjurstedt, vant 13 NM-gull i tennis i perioden 1910–1916
Virke[rediger | rediger kilde]
I hans tid som eier av Vinje ble det satset på brenneri, skogbruk, gårdsmeieri, okseoppdrett – med eksport til England, ysteri med vekt på geitost, og variert husdyrhold. Omfattende potetdyrking, men i mindre grad korn.[2] Han mottok landbruksmedaljen i 1882.[6]
Benedict Jenssen satt i kommunestyret fra 1849, og var ordfører i 22 år, først i Ytterøy kommune og etter kommunedelingen i 1867 i Mosvik og Verran kommune. Han var med på å stifte Ytterøens Sparebank i 1862,[8][9] og på å etablere Nordre Trondhjems Amts Landhusholdningsselskap i 1860.[10] Sammen med svogeren Herman Løchen og Hans Jelstrup fra Levanger sto han også bak etableringen av Indherreds Dampskibs-Selskab i 1956.[11] Han hadde også en rekke andre offentlige verv.[4][12] Han var høyremann og ble foreslått som stortingsmann av høyrevalgmennene i Nordre Trondhjems amt ved stortingsvalget 1882, men ble ikke valgt.[13]
Ved Benedict Jenssens død i 1883 viste det seg at gården var insolvent. Sønnen, ingeniør Anton William Jenssen forsøkte å drive gården en tid, men måtte i 1885 selge til Benedicts fetter Anton Mathias Jenssen (1818–1895). Anton Mathias Jenssen verken bodde på eller drev gården selv, men overlot driften til sønnen Einar Jenssen, som overtok gården i 1896.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Litt fra Ytterøys herredshistorie; ordførerne fra 1837 til vore dage». Adresseavisen; 20.8.1923. Opptrykt i Årbok for Mosvik historielag 2012
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Bygdebok for Mosvik, bind 2. 2011. Side 171–172. ISBN 978-82-993302-7-5
- ↑ Morten Olsen Haugen. «Benedict Jenssen». Årbok for Mosvik 2020; side 30-35
- ↑ 4,0 4,1 Alex Coldevin (1950). Norske storgårder. Bind 2. Oslo: Aschehoug. s. 459–460.
- ↑ Norske Slægter 1912. [Kristiania]: Gyldendalske Boghandel. 1911. s. 152–153.
- ↑ 6,0 6,1 Nicolay Knudtzon Fougner (1946). Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende. Oslo: Cammermeyer. s. 35 og 43.; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i Skilling-Magazin 1883
- ↑ Gudrun Løchen Drewsen (1937). Man minnes mangt. Oslo: Aschehoug.
- ↑ Fridtjof Mathias Køppen. Mosvik sparebank 1862-1962. Mosvik, 1962. 40 sider
- ↑ Morten Olsen Haugen. «Mosvik Sparebank 150 år». I: Årbok for Mosvik historielag 2012
- ↑ Gerd Søraa (1980). Nord-Trøndelag landbruksselskap, 1830-1980. Steinkjer: Landbruksselskapet. ISBN 8272790041.
- ↑ Wengstad, J. Kr. (1926). Indherreds Aktie dampskibsselskab inntil år 1926. Steinkjer. s. 9.
- ↑ Ole H. Sæterås. Innledningsavsnittet om Mosvik; side 518-532. I: Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Søndre del. Oslo, Norsk faglitteratur, 1956. Opptrykt Trondheim 1979
- ↑ Utheim, John (1882). Statistik over Storthings- og Valgmandsvalgene 1882. Kristiania: Alb. Cammermeyers forlag. s. 29.