Stéphane Sinding

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 20. jan. 2025 kl. 15:55 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Stéphane Sinding
Sinding mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse
Foto: KEN
Sinding ble tildelt Krigskorset for sin innsats da det britiske fartøyet HMS «Bittern» ble bombet av tyske fly ved Namsos 30. april 1940.
Foto: Imperial War Museum
Sinding tjenestegjorde en periode på slagskipet «Courbet».
Foto: Marius Bar
Sinding tilhørte De frie franske marinestyrker

Stéphane Axel Ivar Sinding (født 15. juli 1912 i Paris, død 9. april 1979 samme sted) var en fransk jurist og sjøforsvarsoffiser under andre verdenskrig. Han utmerket seg under kampene i Norge i 1940 og ble tildelt det norske Krigskorset for sin innsats. Etter kampene i Norge sluttet han seg til De frie franske styrker.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var av slekten Sinding, sønn av Vilhelm Sinding (1886–), som igjen var sønn av den norske billedhuggeren Stephan Sinding (1864–1922).[1]

Selv hadde Sinding lisensiatgrader i rettsvitenskap og humanistiske fag. Han var oversetter fra dansk, engelsk og norsk og arbeidet for statsadvokaten.[2]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I 1939 ble han mobilisert og kom i tjeneste i den militære tolketjenesten. Han hadde i løpet av sin tjeneste forskjellige klasser av graden Officier de Réserve Interprète et du Chiffre, forkortet ORIC.

Etter Tysklands angrep på Norge i 1940 ble han etter eget ønske sendt med det franske ekspedisjonskorpset til Norge. Han utmerket seg i kampene ved Namsos og ble i norsk statsråd i London 20. mars 1942 tildelt Krigskorset med begrunnelsen: «Anført på dagsordren for under et voldsomt bombardement å ha ilet til hjelp for matrosene på den britiske slup «Bittern», som var truffet av en bombe og satt i brand i Namsosfjorden.»[3] HMS «Bittern» ble angrepet fra luften og senket 30. april 1940.[4]

Ekspedisjonskorpset ble trukket tilbake og Sinding kom til Brest i Bretagne, men sluttet seg raskt til De frie franske styrker under ledelse av Charles de Gaulle i Storbritannia.[2] Han ble tilknyttet De frie franske marinestyrkenes stab og tjenestegjorde i sekretariatet til admiral Émile Muselier. Sinding ble så beordret til tjeneste om bord på slagskipet «Courbet», som var satt inn i forsvaret av Portsmouth.

I april 1941 var han tilbake i London, der han var tilknyttet generalstaben i den frie franske marine. Fra januar 1942 til april 1943 tjenestegjorde Sinding på Saint-Pierre og Miquelon, den franske besittelsen utenfor Newfoundland. Den frie franske marine hadde i desember 1941 tatt kontroll over øyene og Alain Savary ble innsatt som guvernør. Etter perioden på Saint-Pierre og Miquelon bar det igjen til London, der Sinding ble sjef for commissariat de la marine, marinens forsynings- og regnskapsavdeling.[2]

I august 1943 ble Sinding beordret til tjeneste i 1er Régiment de Fusiliers Marins (1er RFM) og deltok med regimentet i kampene ved frigjøringen av Italia og Frankrike. Han forlot 1er RFM i november 1944 og tjenestegjorde deretter ved marinestaben i Paris og ved kommissærkontoret for Angers,[2] den midlertidige regionale administrasjonen som ble etablert i påvente av gjeninnføringen av konstitusjonell forvaltning i Frankrike etter krigen.

Etter verdenskrigen[rediger | rediger kilde]

Sinding gikk ut av militærtjenesten i august 1946. Han var en tid dommer, før han kom til Berlin, der han arbeidet for Det allierte kontrollrådet. Sinding etterforsket deretter krigsforbrytelser i den britiske okkupasjonssonen.

Etter å ha vendt tilbake til Frankrike var Sinding dommer ved sivildomstolen, fra 1954 i Fontainebleau og fra 1958 i Versailles, der han også ble sjef for trygderetten i departementet Seine-et-Oise.[2]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I tillegg til det norske Krigskorset mottok Sinding flere franske utmerkelser.[2] Han var offiser av Æreslegionen, mottok Croix de guerre med tre anførsler og Motstandsmedaljen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Stephan Abel Sinding (1921). En billedhuggers liv. Kristiania: Gyldendal. s. 199.  [Selvbiografi]
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Pascal Hervez-Baudin: Le Cuirassé Courbet dans L'opération Corncob, Nouvelles Editions Latines, 2011, s. 157–159.
  3. Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 47.
  4. Roger Rein: Krigsvåren. Episoder og mennesker fra krigen i Nord-Trøndelag 1940, Namsos: Namdal arbeiderblad, 1990, s. 153.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata