Pierre Dureau
| Pierre Dureau | |||
|---|---|---|---|
 |
Pierre Dureau (født 23. august 1915 i Neuilly-sur-Seine, død 22. april 2006 i La Cadière d'Azur) var en fransk offiser, kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Dureau deltok i det franske ekspedisjonskorpset som ble satt inn i slaget om Narvik og ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats der.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Dureau studerte juss og gjennomførte kurs ved militærakademiet Saint-Cyr. [1] Ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939 tjenestegjorde han i Den 6. alpejegerbataljon. I april 1940 ble Dureau sendt med det fransk-polske ekspedisjonskorps til Norge. Han utmerket seg i kamp mot tyske invasjonsstyrker i Nord-Norge i mai–juni 1940. Han gjorde seg særlig bemerket for sitt mot i kamp ved Elvenes og Roasme.
Etter evakueringen av de allierte styrker fra Norge i juni 1940 kom Dureau til Storbritannia, der han ble med i general de Gaulles frie franske styrker.[1] Han tjenestegjorde som instruktør og var deretter i de Gaulles stab. I august 1941 ble han stasjonert i Syria og Libanon. Deretter tjenestegjorde han under general Edgard de Larminat inntil januar 1943 da han ble tilknyttet Fremmedlegionens 13. halvbrigade. Dureau kjempet i Tunisia og deretter i Italia, der han ledet bombekasterne i Fremmedlegionens 1. bataljon. I august 1944 deltok han i landgangen i Provence og kjempet deretter i frigjøringen av Frankrike helt til de siste kampene i Alsace og Alpene. Dureau hadde ved krigens slutt grad av kaptein.[1]
Etter krigen gikk Dureau over i privat næringsliv, der han var aktiv i skogs- og byggebransjen.[1]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Løytnant Pierre Dureau ble i statsråd 20. mars 1942 hedret med det norske Krigskorset med sverd for sin innsats i kampene ved Narvik.[2] Han ble også tildelt St. Olavs Orden.[1]
Dureau ble utnevnt til medlem av den franske Frigjøringsordenen og ble hedret Croix de Guerre, samt andre franske utmerkelser.[1] Han ble også dekorert med det belgiske Croix de Guerre, utnevnt til offiser av Leopoldsordenen og mottok det polske Tapperhetskorset. Dureau var ridder av Alaouite-ordenen og av Iftikhar-ordenen.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 «Pierre Dureau», Musée de l'Ordre de la Libération. Lest 29. november 2015.
- ↑ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 43.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «Pierre Dureau», biografi fra nettsedet til den franske Frigjøringsordenens museum
- Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995